- Et tankekors at medier blir likere

Av: Hans Hjellemo

- Det er en misforståelse at medier ikke skal mene noe, og her har også NRK et problem. Alle har et ansvar for journalistikkens vesentlighetskriterier; at mediene rapporterer om politikk og ikke politikere, om sak og ikke om person. Mediene bør snarere spørre om hva istedet for hvem, sa generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund, da han innledet om «journalistikkens vesentlighet - en tilstandsrapport med sideblikk på NRK», under Kringkastingsrådet i NRK torsdag.

- Henvendelsen fra Kringkastingsrådet kom samme dag som Dagbladets forside handlet om Mia Gundersen, sa Kokkvold, som tok for seg en rekke forsider fra tabloidavisene de siste dagene.

Foruten forsiden i Dagbladet som omhandlet Mia Gundersen og Kjell Inge Røkke, nevnte han også VGs forside om Kjetil André Aamot og hans mors frykt for at han var homofil i VG og forsiden som omhandlet biografien om Harald Heide-Steen i samme avis, som eksempler på uvesentlig journalistikk.

Ofrer meninger
- Dessverre ofrer mediene heller meningene enn leserne, seerne og lytterne. Pressen er blitt bedre til å informere, men utfordringen nå er at det er for mye informasjon som vi kunne ha klart oss uten, og som vi ikke trenger. Her har både politikere og presse et stort ansvar for at den offentlige samtalen ikke privatiseres fullstendig, sa Kokkvold.

Men Kokkvold var også nøye med å slå fast at det det ikke var norsk presse, men Gro Harlem Brundtland som fortalte om Reiulf Steens alkoholproblemer, at det var Arne Olav Brundtland og Gro Harlem Brundtland som i sin tid fortalte om sønnens selvmord og at det var Thorvald Stoltenberg som fortalte om datterens narkotikamisbruk - ikke pressen.

- Og det skader ikke om pressen viser større tilbakeholdenhet enn politikerne, sa han.

Ønsker ikke sorgløst samfunn
Derimot understreket Kokkvold at partipressen ikke var noe å ønske seg tilbake til i form av et sorgløst samfunn mellom statsmakt og presse.

- Pressens frigjøring fra partiene er en av de fineste utviklingstrekkene i pressen i moderne historie, men her ligger også tankekorset i at mediene blir stadig likere hverandre. I dag handler ikke den politiske journalistikken om hva som skal foregå, men om hvem som skal sitte i regjering. Journalistene konsentrerer seg om det politiske selskapsbildet og - om enn i overført betydning - hvem som ligger med hvem. Avpolitiseringen av mediene innebærer altså at mediene blir likere, konstaterte Kokkvold.

Derimot mener han at likheten mellom tabloidenes forsider skiller seg vesentlig fra andre aviser.

- Men så lenge mediene opplever at førstesidene selger må vi leve med dem, sa Kokkvold.

I forhold til NRK var Kokkvold ganske rundhåndet med ros.

Urimelig kritikk
- NRK har et bredt, svært mangslungent tilbud. Det er ekstremt mye bra å si om NRKs journalistikk. Hver dag opplever jeg journalistikk av høy kvalitet i for eksempel utenriksprogrammene, i «Dagsnytt Atten», i «RedaksjonEN», i «Kulturnytt» og i «Sånn er livet». NRK blir utsatt for mye urimelig kritikk, men jeg mener ikke med det at NRK ikke kan bli bedre, sa Kokkvold.

I forhold til sakene det siste året med politikere som har fått gjennomgå i mediene og statsråder som har måttet gå var Kokkvold kun kritisk til medienes håndtering av Åslaug Haga.

- I denne saken hvor Haga selv valgte å gå av som statsråd på grunn av mediepresset er jeg mer kritisk til mediene. Her klarte ikke redaktørene å holde styr på det som var stort og det som var smått. Men når en sak blir stor og alle skal ha alt blåser man opp bagateller. Det blir noe manisk over mediene, sa generalsekretær Per Edgar Kokkvold.