150 mottakere for RiksTV

Av: Jens_Egil Heftøy

RiksTV og Ntv har godkjent i alt 150 ulike mottakere for bruk i det digitale bakkenettet. Det store flertallet av disse er flatskjermer med innebygget mottaker. I disse tv-skjermene settes programkortet rett i skjermen og resten styres fra tv-ens fjernkontroll. Dermed slipper kundene å forholde seg til en egen mottakerboks og flere fjernkontroller.

Velg med mottaker
- Vi er eneste tv-distributør som tilbyr digital-tv rett i flatskjermen. Giganter som Sony, Samsung og Philips er blant produsentene som har fått godkjent en rekke flatskjermer med innebygd mottaker for RiksTV, sier kommunikasjonsdirektør Svein Ove Søreide i RiksTV.

Flatskjermer med innebygget RiksTV-mottaker har vokst kraftig i omgang siden den første Sony-skjermen kom på markedet tidligere i år. I løpet av de neste seks månedene er det ventet at alle de store produsentene vil ha flatskjermer med bakkenettmottaker.

- Skal du kjøpe ny flatskjerm, er det lurt å velge en flatskjerm som har innebygd mottaker for det digitale bakkenettet. Da slipper du nemlig å ha en ekstern digital-tv-boks for å se tv. Du kan sette programkortet vårt inn i en kortholder og rett inn i flatskjermen og kan styre hele tv-kvelden med en fjernkontroll. At skjermen er RiksTV-godkjent betyr ikke at den er dyrere enn andre skjermer, så her er det bare fordeler for forbrukerne, sier Søreide.

Samsung er til nå den tv-produsenten med flest RiksTV-klare skjermer. 67 av selskapets flatskjermer i det norske markedet har en slik mottaker.

Mange muligheter
Også utvalget av vanlige mottakere har vokst kraftig. Til nå har syv forskjellige produsenter fått godkjent basismottakere for det digitale bakkenettet. To av produsentene, Grundig og Sagem, har også PVR-mottakere med opptaksfunksjon.

- I motsetning til våre konkurrenter, har vi valgt en modell med et åpent marked for mottaksutstyr. Det betyr at så lenge minimumskravene er oppfylt, kan alle produsenter som ønsker det lage utstyr og få det godkjent for det norske bakkenettet. Det har gitt norske forbrukere stor valgfrihet. Det innebærer også stor konkurranse mellom produsentene, noe som gir lavere priser for forbrukerne, sier Søreide.