- Ingen konkurs-fare i norsk avisbransje

Av: Erlend Fossbakken

I går ble det kjent at den amerikanske aviskjempen Tribune vakler. Selskapet, som har over 12 milliarder dollar i gjeld, forbereder seg nå på konkurs. Er det sannsynlig at noe tilsvarende kan skje i Norge i nær framtid, at noen av de største mediehusene i kollapser som følge av finanskrise, nedgangstider og de strukturelle endringene i mediemarkedet?

- Norske mediehus godt rustet
En av landets fremste avisforskere svarer slik:

- Nei, jeg mener at det ikke er sannsynlig. De største mediekonsernene i Norge - Schibsted, A-pressen og Edda Media - er veldig solide og er godt rustet til å tåle dårligere tider. Det er selvsagt vanskelig å si hvor alvorlig denne krisen kommer til å bli for norske aviser, men det er ingen grunn til å dramatisere altfor mye. På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet var det en dramatisk nedgang i norsk økonomi, og den krisen taklet avisene veldig bra. Jeg tror norske aviser vil greie å håndtere dagens krise like bra, selv om denne krisen er annerledes, sier Sigurd Høst, professor II ved Avdeling for mediefag ved Høgskolen i Volda, til Kampanje.

«Hva skjer med innholdet når norske mediebedrifter kutter over én milliard? Hvem skal betale for journalistikken? De er de sentrale spørsmålene i debatten som Oslo Journalistklubb arrangerer på Stopp Pressen i Oslo klokken 19.00 i kveld. I panelet skal Schibsted-direktør Birger Magnus, redaktør Kjersti Løken Stavrum i Aftenposten og Jo Bech-Karlsen drøfte de betydelige utfordringene som norske aviser og medier generelt sett står overfor i årene som kommer. Meldingene om kostnadskutt og nedbemanning kommer stadig tettere.

Les også: - Aftenposten kan bli størst i Norge

Storbyer vil miste dagsaviser
I USA er tilstanden til mediehusene langt mer alvorlig enn i Norge. Mandag kveld ble det bekreftet at Tribune søker om konkursbeskyttelse og frivillig går til skifteretten. Investeringsbanken Lazard er engasjert sammen med advokatfirmaet Sidley Austin, og en av oppgavene er å styre aviskonsernet gjennom en såkalt kapittel 11-konkurs.

Tribune-konsernet står bak 12 aviser og 23 tv-stasjoner, og mest kjent av konsernets medier er de to velrenommerte avisene Los Angeles Times og Chicago Tribune. Flukten av lesere og annonsører fra papiravisene til internett rammer avisene og den tradisjonelle journalistikken i USA hardt. På toppen av denne medierevolusjonen kommer finanskrise og kraftig nedgang i amerikansk økonomi. Medieanalytikerne i Fitch Ratings kom et svært dystre prognoser for amerikanske aviser i forrrige uke. Selskapet spår at en rekke byer i USA vil miste sine dagsaviser så tidlig som i 2010.

Les også: Avisgigant konkurs

Les også: Norsk investor kan tape på aviskonkurs

- Enorme forskjeller
- Det kommer stadig flere dårlige nyheter om avisbransjen fra land som USA og Danmark. Og noen tolker visst problemene til danske aviser som tegn på at også norske aviser står for fall. Egentlig er det bare varsel om at danske avsier er i dyp krise og det har de vært i de siste 20 årene, sier Høst.

- Det norske avismarkedet er annerledes enn det amerikanske. Hva er de viktigste likhetene og forskjellene?

- Ja, de er enorme forskjeller. Konsumet av betalte dagsaviser per tusen innbyggere ligger på 580 i Norge. I USA er tallet 213, ifølge den offisielle statistikken til World Association of Newspapers (WAN). Vi snakker altså om to helt forskjellige verdener. Tallet har gått ned i Norge også, men det skal falle svært mye før vi er på det amerikanske nivået. Sett fra Norge er Danmark et katastrofeområde for aviser, og der er konsumet av betalte dagsaviser per tusen innbyggere er 280, altså et godt stykke over USA, påpeker Høst.

Forskeren mener også eiernes krav til utbytte har vært større i amerikanske aviser enn det som er og har vært tilfelle i Norge.

- I Norge er det relativt nytt at eierne av norske aviser stiller sterke krav til utbytte, nærmest uansett oppgang eller nedgang i økonomien. Dette har vært hverdagen for amerikanske aviser gjenom flere tiår, hvor avisene er blitt drevet med høye driftsmarginer gjennom mange år og samtidig er de blitt tynt grundig av eierne. Slik sett betaler de prisen for dette nå, sier Høst.

Artikkelen fortsetter under bildet

Giganten vakler: Ingen trær vokser inn i himmelen, heller ikke ærverdige Chicago Tribune. Tribune Tower som du ser på bildet er avisens hovedkvarter. Foto: Scanpix.

På avistoppen
- Delegasjoner med norske mediefolk valfarter til amerikanske mediehus og blir vettskremte av det de får høre og se der. Bør de adoptere alle erfaringene til sine amerikanske kolleger?

- Nei, jeg mener det er helt galt å gjøre det i for stor grad. Det er bare å se på tallene, markedene er helt ulike. Nordmenn er blant de mest avislesende folkeslagene i verden. Og da vil jeg gjerne understreke et viktig poeng: Det er ikke slik at høyt aviskonsum betyr at vårt land er gammeldags eller tilbakeliggende, slik noen tror. Japan har verdens største aviskonsum. Vi er med andre ord i godt i selskap.

- Hvordan tror du norske aviser vil håndtere finanskrisen, nedgangstider og nedbemanning?

- Totalt sett har jeg veldig tro på norske aviser. Det er ingen ønskesituasjon å få en nedbemanning på toppen av tidligere kutt, men dette er ingen oppskrift på norske avisers undergang, sier Høst.

- Mindre betydningsfulle aviser
Helge Holbæk-Hanssen, fagsjef for avis i Mediebedriftenes Landsforening, kommenterer Tribune-krisen i USA slik:

- Det er dramatisk, men avisene i USA har lenge vært mye mer utsatt enn europeiske aviser. De amerikanskje avisene vi her snakker om er kanskje blitt mindre betydningsfulle som informasjonsorgan.

Han frykter ikke at norske aviser vil havne i skifteretten:

- Nei, fordi norske aviser står mye sterkere både hos lesere og annonsører, og de har vært mye flinkere til å utvikle produktene enn de amerikanske avisene. I Norge er det dessuten mye høyere leserpenetrasjon og høyere annonseandel i avisene. I motsetning til USA, og en rekke europeiske land, har de norske avisene vært langt mer egalitære - det vil si at avisene er for alle. Vi har ikke aviser for eliten, og våre "tabloider" er langt mindre tabloide enn i mange andre land, sier Holbæk-Hanssen.