Aamot overrasket over kritikk

Av: Erlend Fossbakken

- Vi har fortsatt stor tro på papiraviser, men spør oss om betalingsaviser vil overleve om 20-30 år. Gratisaviser derimot vil gjøre det, sa Kjell Aamot under sitt foredrag på Handelshøyskolen BI i Oslo nylig.

Og dermed ble det rabalder og overskrifter.

Les mer: Aftenposten refser Aamot

- Unødvendig nekrolog
Det er ikke hver dag en avis kritiserer sin egen eier eller sentrale personer i eierselskapet. Men Kjell Aamots uttalelser om betalavisenes framtid ble for sterk kost for mange, og Aamot måtte tåle et verbalt leggspark på lederplass i Schibsted-eide Aftenposten.

- Kjell Aamot har ledet Schibsted mens konsernet har utviklet seg fra et enkelt avisselskap til et like mangfoldig som vellykket mediekonsern. Det kreves både visjoner og handlekraft for å få til slikt. Da er det kanskje ikke så spennende med oss «gamle medier» lenger. Men det er likevel helt unødvendig å varsle at nekrologen allerede ligger klar. I så fall stiller det vi krav til at den er mer velskrevet og bedre begrunnet enn den som nå foreligger fra Aamots hånd, skrev avisen på lederplass.

Også ansatte i Schibsted-eide aviser og andre miljøer i mediebransjen ble kraftig provosert over at konsernsjefen sådde tvil om papiravisenes overlevelsesevne.

- Stikker hodet i sanden
Kjell Aamot sier til Kampanje at han ble overrasket over kritikken etter uttalelsene.

- Ja, det var uventet. Jeg snakket om dagens forretningsmodell til papiravisene. Mitt poeng var og er at dagens forretningsmodell til papiravisene i et perspektiv på 20 til 30 år er truet. Alle som følger med vet jo det. Hvis man ikke er villig til å innrømme at papiravisene må endre sin forretningsmodell for å overleve, så stikker man hodet i sanden. Det gjør ikke jeg, sier Aamot til Kampanje.

Ikke lenge etter Aftenposten tok et oppgjør med konsernsjefen på lederplass, besluttet sjefene i samme avis å redusere antallet utgivelser til Aftenposten Aften fra fem til tre dager i uken. Full stans var også aktuelt. På spørsmål om kuttene i Aftenposten Aften kan virke noe paradoksalt sett i lys av kritikken mot konsernsjefen, smiler Aamot og svarer kort:

- Det har jeg ikke tenkt på. Men vi er opptatt av papiravisene i Schibsted. Nettopp derfor har vi satt i gang vårt store prosjekt The next generation newspaper, hvor vi gjennomgår absolutt alle deler av produksjonen av papiravisene. Vi ser på alt fra innhold til den rene produksjonen. Vi kan ikke fortsette med dagens forretningsmodell, og vi må tenke helt nytt i forhold til gamle måter å lage avis på. Vi må frigjøre oss fra gammel tenkning. Dette er et viktig prosjekt som mange i Schibsted jobber med, forteller Aamot.

- Forsøker å skjerme produktene
Fredag ble det kjent at Norges største mediekonsern skal forbedre lønnsomheten med 1,6 milliarder kroner fram mot 2011. Bare i år skal konsernet spare én milliard kroner. Dette betyr nedbemanning og dype kutt i alle deler av konsernets virksomheter i Norge og Europa for øvrig. I Norge rammes Aftenposten og regionavisene Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad spesielt hardt. Schibsteds norske storaviser må kutte 300–400 årsverk frem til 2012.

- Jeg er sikker på at Schibsted vil komme vesentlig styrket ut av dette sammenlignet med våre konkurrenter, sier Aamot.

- Men er du like sikker på at den redaksjonelle kvaliteten til for eksempel Aftenposten og de andre regionavisene vil komme styrket ut av alle kuttene?

- Det er vanskelig å si. Vi forsøker å skjerme de redaksjonelle produktene, men det er krevende, og jeg skjønner at de ansatte og tillitsvalgte er bekymret. Men vi må gjennomføre disse tiltakene fordi tidene vi er inne i og endringene i markedet krever det.

- Men er det mulig å skjerme produktene når man skal kutte én milliard kroner og når bemanningen reduseres beydelig?

- Vi må redusere kostnadene og vi skjermer produktene så godt det lar seg gjøre. Men ingenting blir som før. Vi tror ikke dette er bare en lavkonkjunktur, vi ser at markedet endrer seg og vi må tilpasse oss, svarer konsernsjefen.

Tror ikke kvaliteteten blir skadelindende
Styreleder Ole Jacob Sunde i Schibsted mener mediekonsernet vil klare å kutte én milliard kroner i kostnader uten at innholdskvaliteten i mediene blir skadelidende.

- Jeg tror det er mulig å gjennomføre kostnadsprogrammet uten at det går ut over kvaliteten på produktene. Det handler om å jobbe med de rette sakene på den riktige måten. Det er mulig, og det er det jeg hører redaktørene si også, sa Sunde til Kampanje fredag.

Les også: - Skulle gjerne gitt mer utbytte

Slik fordeler sparetiltakene fra Schibsted seg:

• Aftenposten skal spare 150 millioner kroner.

• Øvrige Media Norge-aviser skal spare 175 millioner kroner.

• Finn.no skal spare 25 millioner kroner.

• VG skal spare 100 millioner kroner.

• Andre virksomheter i Norge skal spare 85 millioner kroner.

• Aftonbladet skal spare 145 millioner kroner.

• Svenska Dagbladet skal spare 45 millioner kroner.

• Internasjonale virksomheter skal spare 150 millioner kroner.

Les alt om Schibsted-tallene:

Venter store Schibsted-kutt

- Skulle gjerne gitt mer utbytte

Schibsted må kjøpe i Spania

Kutter 300-400 ansatte

- Fortell hva vi skal slutte med

Aamot straffes på børsen

Foto: Scanpix.