En varslet konkurransesituasjon

Av: Lars Erik Krogsrud

Jarle O. Thalberg idømmer Medietilsynet nedleggelse for å ha tatt livet av radiokonkurransen. At reklameselgere gråter for sin syke mor er ikke overraskende. Thalberg er imidlertid i ferd med å gjøre både sine selskaper Carat og Vizeum og lokalradiobransjen en bjørnetjeneste med sitt lite saklige utspill.

Hvis Medietilsynet har utspilt sin rolle, ville det være interessant å vite hva slags rolle Thalberg mener vi har. Før han ikler seg rollen som dommer, bør han i alle fall gjøre seg kjent med at Medietilsynet hele tida forholder seg til gjeldende lov- og regelverk. Det kan for eksempel være lurt å vite at Norge er forpliktet til å følge ekomloven (lov om elektronisk kommunikasjon).

I § 6-4 finnes det for eksempel bestemmelser om blant annet hva slags kriterier lokalradiokonsesjoner og frekvenstillatelser skal tildeles etter. Her heter det i klartekst at «Ved utlysing av et begrenset antall tillatelser skal utvelgelseskriteriene være objektive, transparente, ikke-diskriminerende og forholdsmessige». I dette ligger det at tidligere driftserfaring, popularitet og kontinuitetsargumenter bare kommer etablerte radiostasjoner/konsesjonærer til gode, og dermed ikke gir rom for at nye aktører kan slippe til. Det hører også med til helhetsforståelsen at konsesjoner ikke kan gis for evig og alltid, ettersom radiofrekvenser er et begrenset samfunnsgode. Når en aktør tildeles en konsesjon opplyses det også om når den utløper. Det er derfor ingen som blir fratatt, eller mister en konsesjon.

Alternativet til en såkalt «skjønnhetskonkurranse» basert på blant annet mengde lokalt innhold ville vært økonomisk budgivning: Den som byr mest penger får konsesjonen. Hva det ville ha gjort med lokalt innhold, eierskapsforhold og lytteroppslutning, kan man bare gjette seg til.

Thalberg må gjerne stille spørsmål ved måten tildelingen av lokalradiokonsesjoner skjer på, det er bra for både bransje og myndigheter. Troverdigheten i budene som er gitt kan for noen synes tynn, men vi kan forsikre om at alle bud er pinlig nøyaktig vurdert i henhold til de krav Kultur- og kirkedepartementet har stilt opp for tildelingen. Medietilsynets oppgave vil i ettertid være å føre tilsyn med at konsesjonærene oppfyller de lovnadene de har gitt i sine søknader.

Thalberg mener det er ironisk at det lokale innholdet kan komme til å bli sendt om natta, når det er minst lyttere. Det er fastsatt i forskrift et minstekrav om lokal sendinger på dagtid. Men Thalberg ønsker seg tydeligvis enda flere reguleringer av hvordan lokalradio skal drives. Det er imidlertid ikke gitt noen ytterligere beskrivelse av hvordan redaksjonen skal beskikke sitt oppdrag. Vi har tro på at seriøse aktører vil opptre ansvarlig, og ut fra redaksjonelle vurderinger legge lokalt innhold der det bør være. Betyr det knefall for et behov om optimal oppmerksomhetsverdi knyttet til reklamesalg og lytteroppslutning, må vi heller vurdere om dette bryter med såkalte formålsbetraktninger.

Det er ikke vår oppgave, og heller ikke lokalradioordningens oppgave å vurdere for eksempel verdien av Radio 1 som «driver for å få annonsører til å bruke radio», slik Thalberg gjør. Vi kan bare påpeke at alle søkerne deltok i en konkurranse der de stilte helt likt gjennom objektive, transparente, ikke-diskriminerende og forholdsmessige konkurransekriterier. Dersom Medietilsynet har vurdert søknadene feil, har vi heldigvis demokratiske spilleregler som sikrer at vedtakene kan klages inn for Kultur- og kirkedepartementet.

Lars Erik Krogsrud er prosjektleder Medietilsynet.