Dagsavisen taper millioner

Av: Erlend Fossbakken

Foto: Scanpix.

Dagsavisen er helt avhengig av pressestøtte fra den norske stat for å kunne overleve i det beinharde avismarkedet i hovedstaden. Etter årtusenskiftet har Dagsavisen mottatt om lag 300 millioner kroner til sammen i statlig bistand, og i fjor fikk avisen 39,5 millioner kroner i pressestøtte. Likevel gikk avisen med millionunderskudd, viser nye regnskapstall.

I 2008 omsatte Dagsavisen for 164 millioner kroner: Salgsinntekter på 118 millioner kroner (abonnement, løssalg og annonse), pressestøtte på 39,5 millioner kroner og støtte fra Fritt Ord på 6,4 millioner kroner. Avisens kostnader steg fra 166 millioner kroner i 2007 til 170 millioner i fjor. Dagsavisen fikk et resultat før skatt på minus 1,8 millioner kroner, mot et underskudd på 4,8 millioner året før.

Les også: Dagsavisen slår tilbake mot Hagen

Les også: Ikke sluttpakker i Dagsavisen

Les også: Kutter 10 stillinger

- Ikke noe alternativ til pressestøtten
Styreleder Trude Husjord i Dagsavisen erkjenner overfor Kampanje at avisen må ha betydelig pengestøtte fra statskassen for å kunne fortsette driften og gi ut avis seks dager i uken.

- Per i dag kan jeg ikke se at det er noe alternativ til pressestøtten. Dagsavisen må ha produksjonstilskudd fordi det er en nummer to-avis i Oslo-markedet og vi har dermed ikke de annonseinntektene som nummer én-avisene har i sine markeder. Hvis man vil ha en alternativ stemme og mangfold i avismarkedet, må pressestøtten opprettholdes, sier Husjord til Kampanje.

- Staten har brukt omtrent 300 millioner kroner på Dagsavisen siden årtusenskiftet. Vil avisen trenge like mye penger i støtte de nærmeste årene for å overleve?

- Ja, så lenge vi ikke har de store annonseinntektene, så vil Dagsavisen trenge produksjonstilskudd. Pressestøtten til Dagsavisen og andre aviser er viktig fordi den skaper mangfold, og det er i papiravisene man finner de største journalistiske ressursene og de største redaksjonelle miljøene. Derfor er det så viktig at man viderefører pressestøtten, sier avisens styreleder.

Les også: Uenige om Dagsavisen-kutt

Les også: - Dagsavisen ikke på kanten av stupet

Bekymret
- Fremskrittspartiet ønsker å kutte pressestøtten og Høyre vil redusere den. Blir du bekymret?

- Ja, det bekymrer meg. Selv kutt i støtten er bekymringsfullt fordi vi driver så marginalt, svarer Husjord, som håper Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering øker pressestøtten for 2010.

- Det håper jeg! Pressestøtten har stått på samme nivå de senere årene mens man i samme periode har hatt pris- og lønnsvekst. Jeg håper at regjeringen i det minste kompenserer for pris- og lønnsveksten, sier Husjord.

Underskuddet i fjor førte til at Dagsavisens egenkapital gikk tapt. I en ekstraordinær generalforsamling ble selskapets aksjekapital utvidet ved nytegning av aksjer. Denne nytegningen ble forbeholdt Mentor Medier (tidligere Mediehuset Vårt Land), som etter emisjonen overtok 66 prosent av aksjene i Dagsavisen.

- Mot slutten av 2008 og begynnelsen av 2009 har Dagsavisen merket betydelige konsekvenser av den økonomiske krisen med en reduksjon av både opplags- og annonseinntekter. Selskapet gjennomfører nå kostnadsreduksjoner gjennom bemanningsreduksjoner og reduksjon i markedsbudsjettene. Sammen med Dagsavisens nye hovedaksjonærer vurderes det ytterligere samarbeid på administrativ side for å redusere kostnadene, skriver selskapet i sin årsberetning.

Vil vurdere nye kutt
Dagsavisen har kuttet bemanningen om rundt 20 prosent det siste året. Styreleder Trude Husjord i Dagsavisen forteller til Kampanje at avisen vil vurdere ytterligere kostnadskutt dersom det blir nødvendig.

- Det er vanskelig å spå om framtiden, men vi følger nøye med på avisens utvikling og utviklingen i markedet. I fjor la vi ned søndagsavisen, en utgave som var meget kostbar å produsere. I tillegg har vi gjennomført nedbemanning og andre tiltak for å redusere kostnadene, sier Husjord.

På spørsmål om nedskjæringene rammer den redaksjonelle kvaliteten til Dagsavisen, svarer styrelederen slik:

- Vi mener at vi har greid å opprettholde kvaliteten og at vi har forbedret den på noen områder. En viktig utfordring framover er å finne ut hvordan man skal opprettholde og styrke kvaliteten og samtidig sikre en inntjening som gir avisen et godt og langt liv, avslutter hun.