La de blinde vise vei

Av: Anders Brenna

«I de blindes rike er den enøyde konger», sies det.

Tja. Jeg er litt i tvil etter å ha observert redaktører, annonsører og andre medielederes enøyde fokus på klikkstatistikken til TNS-Gallup.

De fleste har endelig skjønt at dette er en blindveid som bærer galt av sted, men det hjelper lite når det er de samme enøyde medielederne som tilbringer dagene sine i møter for å klekke ut nye ideer for hvordan de skal klare å ta betalt for innholdet sitt på nett. Der sitter de og ser til kongen av de enøyde kongene, selveste Rupert Murdoch, for å få svaret de ønsker seg.

Det fikk de da også, men mediemogulen har foreløpig hatt vett nok til ikke å følge sitt eget råd om å låse inn nyhetene og ta betalt for dem. Det kommer kanskje etterhvert, men det vil i såfall bli en spektakulær flopp med etterfølgende retrett.

«Freemium»
Nyheter er gratis på nett, de vil forbli gratis på nett og det kan ikke mediebransjen gjøre noe med.

Likefullt er det fullt mulig å ta betalt for de samme gratis tilgjengelige nyhetene. Forretningsmodellen kalles «freemium», og mulighetene ligger rett foran nesen på oss.

Istedenfor å spørre Murdoch og andre gamle storheter som har gått ut på dato, bør enøyde norske medieledere åpne sitt andre øye, og helst også ørene. Snakk med de som leser nyhetene deres, og spesielt de som av en eller annen grunn ikke kan lese innholdet selv om de ønsker å gjøre det.

Jeg har møtt noen av de, og det ga meg en aha-opplevelse som jeg tror flere har interesse av å høre om.

Blinde lesere
Høsten i fjor ble jeg invitert til Blindeforbundet for å fortelle om lesebrett. De ønsket å høre om teknologiene, trendene og mulighetene.

Tilfeldigvis fikk jeg mitt Kindle lesebrett fra Amazon noen dager før møtet, og jeg tok det med meg og viste det frem.

Blindeforbundets medlemmer er blinde, men det er langt fra alle som ikke har noen form for syn i det hele tatt. Noen er «bare» sterkt svaksynte. De er i stand til å lese hvis teksten er stor nok og såfremt den ikke forstyrres av tilstøtende reklamer eller andre forstyrrende elementer designet for å dra oppmerksomheten bort fra innholdet.

Da jeg tok frem min Kindle og viste den frem, var det flere av møtedeltagerne som klarte å lese teksten når de forstørret teksten til det maksimale av Kindle's seks tekststørrelser, og samtidig løftet lesebrettet helt opp i ansiktet så nesetippen berørte skjermen.

Det må være slitsomt å lese på den måten, men takket være større tekst enn i papiraviser, og uten rotet som så mange nettaviser bærer preg av, var det mulig for de sterkt svaksynte medlemmene av Blindeforbundet å lese ferske nyheter fra et allment produkt.

De som var helt blinde lot seg også imponere av Kindle's tekst-til-tale-funksjon. Den fungerer imponerende godt. Jeg testet den selv med et digitalt nummer av Business Week på toget til jobben, og den var så god at jeg lot Kindle lese resten av artikkelen for meg når jeg gikk fra toget til T-banen, og deretter til kontoret.

10.000 betalende lesere
Blindeforbundet har cirka 10.000 medlemmer, og de er en ressurssterk gruppe som dessverre ikke får det tilbudet de trenger fra norske medier. Det er de sikkert ikke alene om, men Blindeforbundet skiller seg ut ved at norske mediene har en stor egeninteresse i å legge bedre tilrette for dem.

Istedenfor å se på det som en ekstra utgift å gi disse menneskene en tilpasset løsning, bør norske mediebedrifter løfte blikket og se på hvordan Blindeforbundet kan hjelpe mediebedriftene med å få godt betalt for kvalitetsjournalistikk på nettet.

Blindeforbundets medlemmer er faktisk villig til å betale for nyheter på nettet, selv om andre kan lese de samme nyhetene gratis på de annonsefinansierte nettavisenes etablerte nettsteder.

Lese vs tale
En blind person kan ikke lese teksten i artiklene på samme måte som oss med normalt godt syn.

En voksen person vil normalt ha en lesehastighet på 250-300 ord i minuttet, og kan med enkle teknikker doble eller til og med tredoble sin lesehastighet. Dessuten har vi alle evnen til å øke tempoet kraftig når vi skumleser tekster. Selv utrente lesere skumleser som regel med en hastighet på 700 ord i minuttet.

Dette gjør oss i stand til å raskt se gjennom en stor mengde titler, ingresser og artikler. Selv på nettaviser med 40-50 nye artikler på forsiden hver dag tar det oss under ett minutt å skumme gjennom. Vi kan derfor leve med at nettavisene fyller på med mye uinteressant sprøyt, selv om vi misliker det.

Til sammenligning ligger anbefalt hastighet for høytlesing på lydbøker rundt 150 ord i minuttet, mens foredragsholdere ofte anbefales å snakke med cirka 100 ord per minutt.

Det er altså en forskjell på mellom dobbelt så raskt og opp til 6-8 ganger hastighetsforskjell på vår evne til å lese eller lytte til nyheter. Dette vet vi alle. Vi er vant til at radionyhetene hver time er korte som titler og ingresser, mens Dagsrevyen trenger tre kvarter på å presentere 6-8 nyhetsinnslag.

«Se Marianne Aulie's rumpe»
Blindeforbundets medlemmer har av naturlige årsaker liten interesse for å lese uvesentlige artikler om Marianne Aulies rumpe, eller se utringningene i «Skal vi danse?». De ønsker eg enkel tilgang til fersk kvalitetsjournalistikk, slik at de får med seg de viktige hendelsene i samfunnet vårt på linje med resten av oss. Blindeforbundet vil ha tilgang til nyhetene mens de ennå er nyheter, og ikke nøye seg med forsinkede spesialtilpassede oppsummeringer.

Med 10.000 medlemmer er Norges blinde personer en stor forsømt gruppe. De ber ikke om særbehandling, eller få ferske nyheter i tilpasset Braille-format. De trenger ikke egne spesialutgaver av nyhetene som er dyre å utvikle, eller egne lydutgaver med innleste tekster.

Alt de trenger er et godt redaksjonelt nyhetsprodukt, og de er villig til å betale for det.

Ingen særbehandling
Hvis norske medier skal forsøke å få nordmenn til å betale for kvalitetsjournalistikk på nettet, bør de begynne med de blinde. Ved å løse Blindeforbundets problem, løser mediene samtidig sitt eget.

Hvis Blindeforbundets medlemmer får muligheten til å abonnere på norske nyheter i et rent, ryddig og enkelt tekstformat, har de teknologiene og produktene som tar seg av å forstørre teksten eller å få den lest opp ved hjelp av norsk tekst-til-tale.

Dersom norske mediebedrifter tar Blindeforbundet med på råd, og lager et tilpasset nyhetstilbud der kun relevant utvalgt kvalitetsjournalistikk presenteres i et enkelt og fleksibelt format, er dette et tilbud som flere andre lesere ønsker.

La de blinde vise vei
Vi som er så heldig å ha synet vårt i behold, går også lei av å lete oss frem til kvalitetsjournalistikken som er godt gjemt blant de tabloide klikk-vinnerne. Vi leser raskt nok til å skumme gjennom de overfladiske tulleartiklene, men det er mange av oss som gjerne hadde betalt noen kroner for rask tilgang til det redaksjonelt utvalgte kvalitetsstoffet.

Dette er det mange som har sagt, men for medienes forretningsutviklere og markedsførere kan det være vanskelig å segmentere seg frem til riktige målgrupper som er store nok. Dette er en reell problemstilling, men hvis Blindeforbundets medlemmer får muligheten til abonnere på en slik kvalitetsredigert nyhetstjeneste, vil det tiltrekke andre enkeltpersoner som er villig til å betale. Etterhvert som flere henger seg på blir det også lettere å identifisere flere slike grupper og segmenter som står klare til å betale for kvalitet.

Folk flests interesse for tabloid kjendiseri og overfladisk fjas forsvinner ikke, men det er mange som mer enn gjerne betaler for kvalitetsjournalistikk på nett.

Man må jo være blind for å se mulighetene...

Anders Brenna er Kampanjes nye spaltist. Han skriver om medier, teknologi og forretningsutvikling. Han jobber til daglig med utvikling av Sitatsjekk og Gravemaskinen, to redaksjonelle systemer som skal gjøre det raskere og enklere for journalister å lage kvalitetsjournalistikk. Brenna er også tilknyttet Burson-Marsteller som kommunikasjonsrådgiver, og har tidligere vært nettsjef i Teknisk Ukeblad og redaksjonssjef i digi.no.