Øker neppe mediestøtten

Av: Erlend Fossbakken

Statlige støtteordninger i milliardklassen ligger i potten når Mediestøtteutvalget på oppdrag fra Kulturdepartementet skal skape modeller for framtidens pressestøtte. Finansdepartementet har beregnet at mediestøtten koster staten 1,851 milliarder kroner i året. Av dette er momsfritaket til avisene beregnet til 1,539 milliarder kroner mens den direkte pressestøtten er på 312 millioner kroner.

Nå vil ukepressen, fagpressen og nettaviser ha sin bit av kaken, samtidig som avishusene vil beholde dagens støtte og gjerne motta mer fra staten.

Kort og enkelt oppsummert ser kravlisten slik ut:

• Avisene vil fortsatt ha pressestøtte - helst mye mer - og de vil beholde momsfritaket

• Ukepressen vil ha pressestøtte og momsfritak

• Fagpressen vil ha pressestøtte og momsfritak

• Nettavisene vil ha pressestøtte og momsfritak

Motstand i Finansdepartementet
Men det er slettes ikke sikkert at myndighetene vil bruke mye mer penger på statlig mediestøtte i årene framover. Etter det Kampanje forstår, vil Finansdepartementet argumentere sterkt imot at staten sprenger den økonomiske rammen på 1,851 milliarder kroner.

Yngve Slettholm, som er leder Mediestøtteutvalget, bekrefter at utvalget skal lage et forslag som i klartekst betyr at statens utgifter ikke blir større enn i dag.

- Et av forslagene skal være såkalt provenynøytralt, det vil si at det ikke innebærer økte kostnader for staten. Det blir kanskje den største utfordringen for mediestøtteutvalget, sa Slettholm under et Fritt Ord-seminar i dag.

- Skal ikke utradere medier
Etter sin innledning på seminaret, sa Slettholm dette til Kampanje:

- Mediestøtteutvalget er ikke et kuttutvalg. Dagens ramme er nok en minimumsramme, så jeg oppfatter ikke mandatet fra Kulturdepartementet som et kuttmandat. Vår oppgave er ikke å utradere medier, sier Slettholm til Kampanje.

- Men er det allerede nå usannsynlig at mediestøtten vil bli økt betydelig?

- Det er det staten som vil bestemme til slutt. Jeg tror ikke man skal overvurdere mediestøtteutvalgets kraft. Men vi skal legge fram et forslag som betyr at utgiftene blir på samme nivå som i dag. Vi får nå hjelp av Finansdepartementet som regner på ulike momsscenarier for mediene innenfor dagens kostnadsramme. Jeg vil også påpeke at vi kommer til å legge fram forslag som innebærer økte kostnader for staten og høyere mediestøtte. Vi skal arbeide med flere scenarier og flere modeller, sier Slettholm.

Les også: Dette mener mediefolk om pressestøtten

Les også: Olufsen: - Kongosaken kostet oss 3,5 mill.

Les også: - Møter NRK i døra til banken

Sjefredaktør Hilde Haugsgjerd i Aftenposten påpekte under Fritt Ord-seminaret at momsfritaket ikke er en bevilgning i statsbudsjettet i dag, men en beregning gjort av Finansdepartementet på hva papiravisene skulle ha betalt til sammen hvis fritaket ikke eksisterte som ordning. Hun ville vite om Slettholm og Mediestøtteutvalget ville ta høyde for dette når det provenynøytrale forslaget skal snekres sammen.

Men Slettholm vil ikke putte regnestykket til byråkratene i Finansdepartementet i skuffen.

- Finansdepartementet er veldig flinke til å gjøre slike beregninger. Selv om det ikke er en utgift i dag, vil de regne det som framtidig tap. Slik er det på mange områder i samfunnet, svarte Slettholm med et smil og la til:

- Det er jo et fiktivt tall. Det er ikke sikkert at det hadde blitt solgt like mange aviser med moms på 25 prosent, sa Slettholm.