Hva vet vi om journalistikken?

Av: Anders Brenna

Foto: Scanpix.

Mediebransjen står nå foran en stor økonomisk krise, og det pågår nå en kampen om hvem som skal få pressestøtte - og hvor mye. Dette er en kamp på liv og død for mange medier, og nøkkelen til seier ligger i å overbevise Mediestøtteutvalget og oppdragsgiveren Kulturdepartementet om hvem som driver vesentlig kvalitetsjournalistikk som samfunnet vårt er avhengig av.

I denne analysen skal vi se på hvordan et IT-system ved bruk av algoritmer kan hjelpe pressen, Mediestøtteutvalget og Kulturdepartementet et lite stykke på veien med noen kritiske undersøkende spørsmål om journalistikken som gjøres. Merk at ordet «hjelpe» ble brukt for å beskrive algoritmenes bidrag.

Intet IT-system kan erstatte journalister som vet hva de driver med, men ethvert system kan erstatte de som ikke vet det.

Pressens rett og plikt
Vær Varsom-plakatens kanskje viktigste punkt har to momenter som begge er særdeles interessante i lys av Mediestøtteutvalgets pågående arbeid:

1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

Den første setningen beskriver samfunnsoppdraget alle journalister snakker så varmt om, og den andre setningen gjør det klinkende klart at det ikke holder med snakk.

Dette er et godt utgangspunkt for objektive analyser.

Gravemaskinen
Gravemaskinen er et redaksjonelt IT-system for å effektivisere, forbedre og økte omfanget av gravejournalistikken, samt analysere og kvalitetssikre journalistikk.

Undertegnede utvikler systemet i samarbeid med en NTNU-forsker og en tidligere Google-utvikler som blant annet jobbet med Google News. Vi bruker blant annet søketeknologi, og bygger det som en nettbasert tjeneste ute på vår virtuelle serverpark i nettskyen til Amazon.

Ambisjonen er å lage et system som bidrar til bedre og mer kvalitetsjournalistikk gjennom tre bruksområder:

• Redaksjonelt verktøy for gravejournalistikk

• Analyseverktøy for å evaluere journalistikken som gjøres

• Plattform for nye redaksjonelle tjenester

Av disse tre er det analysedelen som vil bli introdusert i denne omgang, og vi begrenser oss til noen eksempler på hva slags journalistisk analyse som kan gjøres med utgangspunkt i sitater og systemet bak Sitatsjekk. Dette er en tjeneste som gjør det mulig for journalister og andre nyhetsjunkier å sjekke hva omtalte kilder har blitt sitert på.

Sitatsjekk er laget som en sluttbrukertjeneste som foreløpig bare er tilgjengelig på iPhone og Android, men flere grensesnitt er under utvikling. Gravemaskinen er serversystemet bak, og Sitatsjekk er bare den første funksjonen i en serie med redaksjonelle funksjoner som vil bli utviklet i tiden fremover.

Selv om sitater bare er en liten del av journalistikken, er det en nøkkel som åpner for å få svar på mange svært interessante spørsmål om journalistikken. Her følger noen eksempler:

Kildebruk
Velger pressen kilder som sier det de vil høre?

Pressen anklages stadig for skjev dekning av forskjellige saker, samt for bare å bruke «The Usual Suspects» som kilder. Noen ganger er det sikkert sant, mens det i mange tilfeller er direkte feil. Lesere som ikke liker vinklingen vil ofte anklage journalisten og publikasjonen for ensidig fokus uten egentlig å ha dekning for påstanden.

Dette er alvorlig både hvis de har rett, ettersom Vær Varsomplakatens punkt 1.2 slår fast at «Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk», men også hvis det er feil. Pressen lever av sin troverdighet, og slike anklager ødelegger for den hvis feilaktige påstander ikke imøtegås med fakta.

Om ikke algoritmene kan gi et fasitsvar, kan de ihvertfall gi en god pekepinn på om det heller i en bestemt retning, og isåfall hvilken. I sin enkleste form kan det gjøres ved å spørre Gravemaskinen hvilke kilder som oftest siteres av forskjellige publikasjoner.

Et søk på kildesiteringer i artikler om FN's Klimapanel i nettavisene til henholdsvis Aftenposten og Teknisk Ukeblad i 2009 gir f.eks. disse resultatene:

Aftenposten
Jens Stoltenberg 6

Al Gore 5

Truls Johannessen 4

H. E. Lumumba Stanislaus-Kaw Di-Aping 3

Naisudaki Fikira 2

Nicolas Sarkozy 2

Joan Gahr Støre 2

Jonas Gahr Støre 2

Lars Haltbrekken 1

Nobelinstituttets 1

Ed Miliband 1

Punchok Namgay 1

Achim Steiner 1

Hasnain 1

Rajendra Pachauri 1

Pius Yanda 1

Rasmus Hansson 1

Richard Muyungi 1

Teknisk Ukeblad
Rajendra Pachauri 16

Tormod Schei 9

Bård Lahn 9

Erik Solheim 9

Kjell Aleklett 8

Lars Haltbrekken 7

Olav Bolland 6

Pål Prestrud 6

Ketil Solvik-Olsen 6

Pål Brekke 6

Karine Hertzberg 5

Jens Stoltenberg 5

Nobuo Tanaka 5

Fredrik Reinfeldt 5

Hanne Rønneberg 4

Peter S. Gitmark 4

Rasmus Hansson 4

Tone Tønnessen 3

Anna Aabø 3

Chris Field 3

Tore A. Torp 3

Marit Stykket 3

Olav M. Kvalheim 3

Yvo de Boer 2

Jan Thomas Odegard 2

Christopher Field 2

Unni Steinsmo 2

Ole Henrik Ellestad 2

Truls Gulowsen 2

Marianne Marthinsen 2

Gunnar Myhre 2

Truls Johannessen 2

Oddvar Flæte 1

Youba Sokona 1

Stein Lier-Hansen 1

Helge Drange 1

Kjell Bendiksen 1

Phil Jones 1

Cato Institute 1

Jonas Gahr Støre 1

Lars Løkke Rasmussen 1

Nick Stern 1

Naturvernforbundets Bård Lahn 1

Mads Faurschou Knudsen 1

Edward Acton 1

Henriette Westhrin 1

Su Wei 1

Siri Kalvig 1

Todd Stern 1

Kabeya Tshikuku 1

Det kan være vanskelig for den jevne leser å vite om det er slagside i dekningene uten å vite hvem de siterte personene er, men de som kjenner godt til fagfeltet vil raskt få bekreftet eller avkreftet sitt inntrykk.

Enkildejournalistikk
Hvor utbredt er enkildejournalistikk?

Det er svært få som liker kritikk, og journalister er intet unntak. Likevel er det en kritikk som nesten alltid vinner frem når Pressens Faglige Utvalg skal vurdere påstander om brudd på Vær Varsomplakaten. Det er punkt 4.14 om retten til samtidig imøtegåelse.

I seg selv er ikke enkildejournalistikk synonymt med PFU-fellelse, men korrrelasjonen er der og uttrykket er svært negativt ladet. Kommunikasjonsrådgiver Anders Cappelen foreslo en gang en enkel formel for å evaluere journalistisk kvalitet ved blant annet å telle antall kilder og gi ett kvalitetspoeng for hver kilde. Det var en primitiv ide, men analysen kan starte der og utvides etterhvert.

Gravemaskinens algoritmer kan brukes til å hente ut antall siterte kilder i gitte tidsperioder filtrert på f.eks. journalist eller publikasjon, og dette kan gi et raskt overblikk over situasjonen. Samtidig må det tas hensyn til mediekanalenes egenart. I både nettaviser og papiraviser kan det være fornuftig å fordele en sak over flere artikler.

Sjokkerte politikere
Hvem sier «Jeg er sjokkert»?

Undertegnede har stilt spørsmålet hver gang Sitatsjekk har blitt demonstrert, og det har knapt vært en journalist som ikke har svart Siv Jensen. I 2008 gjorde da også Dagbladet en opptelling som viste at FRP-lederen hadde blitt sitert på å være «sjokkert» 10 ganger i løpet av en 2-årsperiode.

Det er mange ganger, og spør vi algoritmene til Gravemaskinen ser vi at hun har tatt opptellingen til seg. Et Sitatsjekk-søk på "jeg er sjokkert" og "sjokkert" gir ingen treff for Siv Jensen i 2009 og hittil i 2010. Det er først når vi søker etter forekomster av ordet "sjokkert" i artikkelteksten utenfor sitatene at vi finner følgende sjokkerte formuleringer: Frp-leder Siv Jensen sier til TV2 at hun er sjokkert over sikkerhetsopplegget i fengselet.

Det kan godt tenkes at hun fortsatt sier det, men uten ordrette direkte sitater åpnes det uansett for å stille spørsmål ved om det er journalistene eller Siv Jensen som alltid er «sjokkert».

«Klipp og lim»-journalistikk
Hvem gjør intervjuene selv, og hvem snylter på andre redaksjoners journalistikk?

Den vedtatte sannheten blant mange av medierepresentantene som har kommet med sine innspill til Mediestøtteutvalget er at det er papiravisene som gjør jobben, og at nettavisene bare klipper og limer. Hvorvidt det stemmer eller ikke er et spørsmål som bør være av stor interesse for hele den norske pressen, og det er god grunn til å tro at leserne og kildene også vil høre svaret.

Spør vi Gravemaskinen i dag, kan ikke algoritmene svare - ennå. Foreløpig må vi nøye oss med å få vite at en god allmenn nyhetssak som plukkes opp av NTB publiseres på rundt 50 norske nettaviser i løpet 2-3 timer.

Ved å kryssjekke duplikate sitater med publiseringstidspunkt kan algoritmene fortelle hvilken nettavis som først publiserte sitatet, men det er ikke nok hvis sitatet er hentet fra en papiravis eller en utenlandsk kilde. Algoritmene kan klare å finne frem til originalkilden i slike tilfeller hvis det krediteres på en god måte, f.eks. slik: "..., sier Jens Stoltenberg til Dagens Næringsliv".

Det gjøres ikke alltid, og noen uformelle stikkprøver indikerer at papiravisene gjerne er dårligere på dette enn nettavisene. Forøvrig er det et interessant paradoks at jo flinkere en journalist er til å kreditere, og gjerne med lenke på nettavisene, jo lettere blir de stemplet som «klipp og lim»-journalister. Fasitsvaret får vi når papiravisene også legges inn i Gravemaskinen.

Et annet viktig moment er pressemeldinger. Noen journalister og redaksjoner er nøye med å opplyse at et sitat og en artikkel stammer fra en slik kilde, men det gjelder langt fra alle. En kommende indeksering av pressemeldinger vil gjøre det mulig å trekke ut statistikk for andelen pressemeldingsjournalistikk i forskjellige publikasjoner.

Sakstyveri
Hvem stjeler andres saker?

Selv i landets presumptivt mest hederlige redaksjoner, der redaktørene har krystallklare retningslinjer for å kreditere konkurrenter, skjer det omfattende sakstyveri i norsk presse.

Istedenfor å sitere en konkurrent, er det mange tilfeller der journalister gjør den samme saken om igjen ved å selv gå opp løypa og sitere de samme kildene med de samme spørsmålene. I de verste tilfellene skjer det systematisk samme dag, og gjerne også ca. en uke etterpå.

Å lage en generisk algoritme for å avsløre slike journalister er vanskelig, men som tror de vil fortsette å slippe unna med med det bør revurdere sin yrkesetikk.

En journalist eller redaksjon som opplever dette kan spørre Gravemaskinen om å sammenligne kildebruk og stikkord som stedsnavn, firmanavn, produktnavn m.m. i utvalgte tidsperioder for å dokumentere sin anklage. Dette krever litt innsats med mange spørringer mot systemet, men jobben kan delvis automatiseres i tilfeller der en publikasjon bedriver systematisk sakstyveri.

Produktive journalister
Hvem gjør kvalitetsjournalistikk?

Journalistyrket er et kreativt kunnskapsyrke, og det vil aldri bli mulig å analysere seg frem til en formel for hvordan den perfekte journalist skal jobbe. Det er da heller ikke et fornuftig mål, men det finnes andre gode grunner til å analysere det redaksjonelle arbeidet som gjøres.

Produktivitet er så mangt. En redaksjonsleder kan f.eks. telle antall artikler, artiklenes lengde og antall kilder får å få et objektivt måleparameter, men det sier lite om innsatsen er god eller dårlig. En evaluering på grunnlag av slike parametere kan imidlertid gi en indikasjon om hvorvidt journalisten jobber i tråd med redaktørens ønskede prioriteringer.

Ved å spørre Gravemaskinen om slik statistikk for hver enkeltjournalist, og samtidig knytte tallene opp mot parametere som f.eks. kildebruk, blir det forhåpentligvis lettere for både journalister og redaktører å argumentere godt for at tiden brukt på omfattende kvalitetsjournalistikk lønner seg.

Alternativt kan statistikken brukes som argument for å nedbemanne ytterligere og fokusere mer på billig «klipp og lim»-journalistikk. All teknologi er tross alt bare verktøy som brukerne kan utnytte for å lettere nå sine mål.

Vårt mål med Gravemaskinen er å forbedre journalistikken, og det er de funksjonene som blir prioritert i videreutviklingen, men et system som brukes for å finne objektive opplysninger må være objektivt.

Visjon eller funksjonalitet?
Eksemplene som er nevnt i denne analysen kan gjøres med Gravemaskinen i sin nåværende utgave, men systemet er fortsatt på et tidlig og umodent stadie. Vi har kommet et godt stykke på veien, men har mye arbeid foran oss.

Algoritmene er fortsatt på betastadiet, og datagrunnlaget har mange hull. Brukergrensesnittet er umodent, og vi er nå på et stadie der vi bygger brukseksempler gjennom analyser av rådatene. Når løypa er tråkket opp vil erfaringene analyseres for å finne mønstre som kan gjenbrukes i et enklere grensesnitt. Vi har også såvidt begynt å åpne for et par eksterne utviklere som eksperimenterer med å lage egne redaksjonelle systemer.

Det vil ta litt tid før Gravemaskinen blir det redaksjonelle IT-systemet vi ser for oss, men erfaringen så langt viser at vård ambisjoner er teknisk gjennomførbare.

Nå er systemet kommet opp på et nivå der det delvis kan brukes til journalistisk analyse, og undertegnede vil nå begynne å bruke Gravemaskinen til flere (men ikke alle) kommende artikler i denne analysespalten her på Kampanje.com.

Medieutvikler Anders Brenna skriver om media, teknologi og forretningsutvikling for Kampanje. Han var tidligere nettsjef i Teknisk Ukeblad og redaksjonssjef i digi.no. Nå utvikler han redaksjonelle IT-systemer i nettskyen ved hjelp av algoritmer og søketeknologi i samarbeid med Trondheimsselskapet Atbrox.