...
Vil ha ny lov: Schibsted er blant de mektigste medieaktørene som kjemper innbitt for en ny medieeierskapslov. En utredning gjort på oppdrag fra ekspertgruppen som utreder en ny eierskapslov, mener fusjoner i mediemarkedet ikke nødvendigvis truer mangfoldet. Foto: Terje Bendiksby/SCANPIX,

- Fusjoner kan styrke mediemangfoldet

Økt eierkonsentrasjon i mediemarkedet kan ha klare fordeler, konkluderes det med i en fersk, samfunnsøkonomisk analyse.

Anders B. Bisgaard E-post
Publisert 29.11.2011 kl 15:50 Oppdatert 13.09.2013 kl 08:36

Tips en venn på e-post:

Mens det jobbes på spreng med store strukturelle endringer i det norske mediemarkedet, med blant annet A-pressens TV 2-post i spill og Mecom-eide Edda Media til salgs, er en ekspertgruppe i gang med å utrede en helt ny eierskapslov for medier på oppdrag fra Kulturdepartementet.

Ekspertene får selv eksperthjelp. Hans Jarle Kind og Lars Sørgard, begge professorer ved Norges Handelshøyskole i Bergen, har skrevet ”Samfunnsøkonomisk analyse – regulering av mediemarkedene” på oppdrag for ekspertgruppen.

Kind og Sørgard vurderer i rapporten i hvor stor grad det er ønskelig at mediemarkedene reguleres, og ser blant annet på positive og negative sider ved at medier samles på få hender i et marked. Store fusjoner avvises for kategorisk, mener de.

- Kontrollerer man over 33 prosent av et mediemarked, har man en tung vei å gå for å få godkjent fusjoner. I konkurransereglene vurderes de store fusjonene mer fra sak til sak, og det burde man etter mitt syn gjort i mediemarkedet også. Det sterkeste argumentet for regulering er vel at man er redd for Berlusconi-lignende tilstander, hvor én aktør kontrollerer mye og begrenser mediemangfoldet. Men samfunnsøkonomisk ser jeg ikke noen gode grunner til at man skal være strengere i mediemarkedet enn i andre markeder, sier Lars Sørgard til Kampanje.

Sikter mot "den jevne leser"
Professoren mener det tvert om det finnes gode argumenter for høy eierkonsentrasjon, også med tanke på at man skal opprettholde høy kvalitet og bredt mediemangfold. Når det gjelder kvalitet, kan man riktignok argumentere for at økt eierkonsentrasjon gir svekket konkurranse, og at det dermed ikke blir like viktig å holde kvaliteten oppe. Men med tanke på mediemangfold, kan dette tvert imot svekkes av økt konkurranse. Dette illustrerer Kind og Sørgard med et marked med fire aktører som baserer seg i stor grad på annonseinntekter.

Hvis de fire aktørene alle styrer først og fremst etter kommersiell gevinst, vil alle fire slåss om leserne/lytterne/seerne i det største segmentet, som for eksempel kan være 100.000 som er interessert i kjendisstoff. Hvis de deler dette markedet likt mellom, seg får de 25.000 brukere hver, dermed vil ingen være interessert i et sekundærmarked på 10.000 som er interessert i debattstoff. Men hvis to av aktørene har fusjonert, kan den nye, store aktøren ha økonomiske incentiver til å etablere et nytt medium for å prøve å kapre også det nest største segmentet, de som er interessert i debattstoff, og dermed øke kundegrunnlaget.

- Sterkere konkurranse kan føre til at alle legger seg nærmere midten for å tekkes den jevne leser, slik man ser med VG og Dagbladet. I USA tyder underøkelser i tv-, avis- og radiomarkedene på en slik effekt. Tilbudene blir ikke skredersydd brukerne på samme måte, sier Sørgard.

Et eksempel på en stor og sterk aktør med bredde i tilbudet er NRK, som har skreddersydd radiokanalene sine til ulike målgrupper.

Kritisk til fastlagt definisjon
I dagens medieeierskapslov begrenses eierkonsentrasjon ved at maksimalt 33 prosent av et marked kan eies av en aktør, og for papiraviser beregnes størrelsen etter opplag. Digitale medier, som nettaviser og lignende, er ikke omfattet av loven, noe mange mener de bør bli når loven revideres. Et kjernespørsmål er da om papiravisene og nettavisene er ett marked, eller to separate. Sørgard er kritisk til at det ligger en konkret markedsdefinisjon knyttet til opplag inne i dagens lovgivning.

- Over tid vil ting forandre seg, og en slik definisjon kan fort blir foreldet. Å ha en konkret markedsdefinisjon knyttet til opplag vil om ti år kunne se veldig rart ut, sier han.

Etterlyser ”euroen”
- Hører papir- og nettaviser naturlig hjemme i samme marked?

- Det bør det gjøres en analyse av, ved at man spør de som leser nettaviser om papiravisen er det mest nærliggende alternativet deres slik de ser det, og tilsvarende om nettaviser er det for de som leser papiraviser. Det finnes analyser som kan belyse dette. I konkurransesaker er det vanlig at man bruker mye tid på å finne ut hvem som konkurrerer med hvem, sier Sørgard.

- Flere aktører har tatt til orde for at man må finne en felles ”euro” for måling av mediemakt, hva tenker dere om det?

- Det er det vi også etterlyser. En metode for å se hvor stor overlapp det er mellom de ulike plattformene. Hvor mye nett og papir henger sammen, sier Sørgard.

Analysen er den første av tre eksterne rapporter ekspertgruppen har bestilt. I tillegg til denne kommer en analyse av vertikal integrasjon fra konsulentselskapet Econ Pöyry og en medievitenskaplig analyse fra professor Eli Skogerbø ved institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.

På forsiden nå


...

Mediacom-direktør til SMFB

Beathe Stangeland Eide slutter i Mediacom og det til fordel for jobb i reklamebransjen.

...

Kjøper tv-serie

Den nye sjefen for nisjekanaler i TV 2 har kjøpt sin første serie.

...

Facebook slår egen mobilrekord

Henter nå 60 prosent av inntektene fra mobilen og tredobler nesten resultatet.

Tips oss

e-post: kampanje@kampanje.com
Telefon: 22 33 31 00

Kontakt oss

Telefon: 22 33 31 00
e-post: kampanje@kampanje.com
Post- og besøksadresse: Kampanje Forlag
Prinsens gate 22, 0157 Oslo
Org.nr: 993 924 539

Redaksjon

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Knut Kristian Hauger
Redaksjonssjef magasin: Hilde Nyman
Journalist: Erlend Fossbakken
Journalist: Dag Robert Jerijervi
Om redaksjonen

Annonse

Nina Gade Tenvik: 91 37 67 76
Maja Vuleta Babic:46 80 71 89

Om annonsering

Redaktøransvar
Redaktøransvar
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.