Kulturdepartementet har i dag sendt et forslag til endringer i medieeierskapsloven på høring.

- Det er viktig med en lov som tar høyde for medieutviklingen. Derfor sender vi nå ut et forslag om en mer fleksibel modell. Det er viktig å unngå maktkonsentrasjon i mediemarkedet, og det foreslås ingen endringer i 1/3-grensen på nasjonalt nivå, sier kulturminister Anniken Huitfeldt i en pressemelding.

Lovforslaget er basert på en rapport som den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen presenterte 24. april i år. Som ventet foreslår regjeringen og kulturminister Anniken Huitfeldt å opprettholde den nasjonale grensen på 33 prosent. Også ekspertgruppen anbefalte at denne grensen ikke flyttes når en ny eierskapspolitikk skal meisles ut av politikerne. I denne stortingsperioden er det også flertall på Stortinget for en grense på 33 prosent. Den rødgrønne regjeringen, anført av kulturminister Trond Giske, skjøv grensen ned fra 40 til 33 prosent da den inntok regjeringskontorene i 2005. Bondevik-regjeringen hadde innført en grense på 40 prosent, noe også Stoltenberg-regjeringen vurderte i 2001.

Regjeringen følger også anbefalingene om at regionale grenser skal opprettholdes, men at grenser og markeder skal defineres av Medietilsynet. Her blir det altså en maktforskyvning samtidig som det blir mer innslag av skjønn når regional medieeierskap skal vurderes.

Den digitale framveksten vil også sette sitt preg på den nye eierskapspolitikken. Digital mediebruk vil inntil videre, som regjeringen bemerker, regnes inn i de øvrige mediemarkedene (dvs. dagspresse, radio, fjernsyn). Dette vil for eksempel innebære at bruk av nett-, lesebrett- og mobilutgavene til en avis regnes inn i avisens posisjon på dagspressemarkedet.

Mange tradisjonelle mediemaktører har i mange år ment at en gigant som Telenor må reguleres av medieeierskapsloven gjennom forskrifter som fanger opp den vertikale mediemakten. Ekspertgruppen valgte å se bort fra dette og departementet går helle ikke inn for å innføre nye regler om vertikal integrasjon (dvs. samtidig eierskap i flere ledd i verdikjeden, f.eks. både innholdsproduksjon og distribusjon)

Rapporten sendes på høring samtidig, som underlagsmateriale til departementets forslag. Høringen får en frist på 10 uker.

Regjeringen foreslår blant annet dette:

• Det innføres en reguleringsmodell der mediemarkeder, prinsipper for tilregning av eierposisjoner og målemetoder fastsettes av Medietilsynet i forskrift. Dette for å gjøre reguleringen mer fleksibel overfor endringer på mediesektoren.

• Eierskapsgrensen på 1/3 av nasjonale mediemarkeder opprettholdes uendret.

• Eierskapsregulering på regionalt nivå opprettholdes, men regionale markeder (regioninndeling) og regionale eierskapsgrenser fastsettes av Medietilsynet i forskrift.

• Elektronisk mediebruk regnes inntil videre inn i de øvrige mediemarkedene (dvs. dagspresse, radio, fjernsyn). Dette vil for eksempel innebære at bruk av nett-, lesebrett- og mobilutgavene til en avis regnes inn i avisens posisjon på dagspressemarkedet.

• Departementet går ikke inn for å innføre nye regler om vertikal integrasjon (dvs. samtidig eierskap i flere ledd i verdikjeden, f.eks. både innholdsproduksjon og distribusjon).