I dag varsler Schibsted at kostnadene skal kuttes med 500 millioner kroner de neste to årene.

- Det vil komme en betydelig nedbemanning i fjerde kvartal og som iverksettes i 2013 og 2014, bekrefter konserndirektør Trond Berger i Schibsted i dag.

Mest kutt i Norge
Kuttene på 500 millioner innebærer at Schibsted har iverksatt kostnadskutt med 2,4 milliarder siden finanskrisen brøt ut høsten 2008. Omtrent 1500 ansatte har forlatt konsernets selskaper i denne perioden og nå vil ytterligere hundretalls nedbemannes. Omtrent halvpartene av årsverkene er hittil blitt kuttet i Norge, resten i Sverige og de øvrige europeiske selskapene.

- Vi iverksatte kutt på 1,7 milliarder kroner med virkning i 2009 og 2010. I tillegg har vi et løpende kostnadsprogram på 200 millioner kroner, hvor 60 prosent tas i Sverige og Aftonbladet. De 500 millionene kommer på toppen av disse programmene. Størstedelen kommer i Norge og i de abonnementsbaserte avisene, sier Berger.

Han beskriver kuttene slik:

- Det er viktig å gjennomføre disse kuttene for å sikre en god finansiell situasjon i konsernet og for å sikre en god satsing på digitale plattformer under den pågående transformasjon, sier finansdirektøren.

Les også: Schibsted kutter 500 mill.

Les også: - Mulig å kutte 750 mill. i Schibsted

- Krevende periode for mediehusene
Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal startet dagens resultatpresentasjon i Apotekergata ganske friskt med å gå rett på det som skinner mest i mediekonsernets ferske resultater, nemlig rubrikksatsingene og den digitale veksten. Dette er disse tallene og virksomhetene aksjemarkedet og analytikerne bryr seg mest om. Børsen belønner da også Schibsted med åtte prosent vekst etter at handelen startet i dag.

Les også: Schibsted-aksjen til værs

Det er på ingen måte de skandinaviske mediehusene som får markedet til å kjøpe Schibsted-aksjer.

Konsernsjefen mener dette er bakteppet for kuttene på en halv milliard kroner:

- De strukturelle endringene i mediebransjen fortsetter. Smarttelefoner og lesebrett setter ytterligere fart på overgangen til digitale plattformer. Vi må derfor gjøre to ting: Fortsette å styrke vår digitale kompetanse og kapasitet samtidig som vi tilpasser kostnadene. Det er mange lyspunkter i mediehusene, deter mye godt arbeid som blir utført og mye god journalistikk som lages, men det blir en krevende periode i mediehusene nå, sier Ryssdal.

Han mener mediehusene må skjære ned kostnadene og styrke seg digitalt for å henge med på den stadig kjappere medieutviklingen:

- Situasjonen bekymrer meg. Mediekonsumet endrer seg mye fortere enn det vi trodde for ett eller to år siden. Schibsted har en tradisjon for å satse på mediehus, det har vi gjort i hundre år. Vi har en tradisjon for å satse på digitale medier og den har vi tenkt å fortsette med, derfor øker vi satsinger på digitale medier og digital kompetanse. Samtidig må vi erkjenne at de digitale inntektene fortsatt er små sammenlignet med inntektene til papiravisene, sier Ryssdal.