Kraftig lønnsvekst bidro
til millionunderskudd

Av: Erlend Fossbakken

Klassekampen økte sine salgsinntekter i fjor, men høyere driftskostnader førte til at avisen havnet på minussiden. Driftsresultatet i fjor ble minus 1,2 millioner kroner mot et overskudd på 750 000 kroner året før. Underskudd før skatt ble 900 000 kroner, mens det ble 1,7 millioner kroner i 2003.

– Økte lønnsutgifter er den viktigste grunnen til at vi fikk et underskudd i fjor. Dessuten brukte vi en del penger på å forbedre avisen, blant annet ved å øke antallet fargesider, og det ble satt i verk en del tiltak for å styrke distribusjonen, forteller daglig leder Marga van der Wal i Klassekampen til Kampanje.

– Var dette kostnadsoverskridelser eller budsjetterte dere med underskudd i fjor?

– Nei, dette var merkostnader som kom underveis i fjor. Vi fant ut at vi måtte styrke produktet ytterligere, noe som altså kostet en del ekstra. I tillegg kom lønnsoppgjøret som kostet mer enn budsjettert, sier hun.

I år har Klassekampen kalkulert med et lite overskudd.

– Vi håper å gå i balanse, vi har budsjettert med et overskudd på rundt 500 000 kroner, sier van der Wal.

– Hvordan ligger dere an hittil i år?

– Salgsinntektene har økt gledelig mye. På kostnadssiden ligger vi litt over det som er budsjettert. Men totalt sett er vi absolutt i rute, forteller hun.

– Vil Klassekampen noensinne kunne legge fram overskudd på mange millioner kroner?

– Det er ikke sikkert at store overskudd er et mål for oss. Vi har ingen eiere som krever store summer i utbytte. Vårt mål er å lage en best mulig avis. Overskuddene pløyer vi tilbake til avisen. Selvsagt er det fint med overskudd som bidrar til å styrke egenkapitalen, men overskudd er ikke noe mål i seg selv.

Klassekampen henter nesten alt av inntekter fra abonnement. Opplaget har økt hvert år de siste fem årene. Det betyr mer penger i kassen.

– Økt opplag gir oss økte abonnementsinntekter. Dessuten slår det inn på produksjonstilskuddet fra staten, som øker når opplaget stiger, sier van der Wal.

Klassekampen var nær konkurs på 90-tallet. Siden da har avisen gjennomført en økonomisk snuoperasjon og betydelige produktforbedringer.

– I 1997 var vi på konkursens rand. Da la vi en strategi som gikk ut på å vokse litt i opplag hvert år. Det har vi greid så langt, forteller van der Wal.

I fjor mottok den radikale dagsavisen 13,9 millioner kroner fra staten. I år kan avisen trolig vente seg enda mer av den samlede støtten på totalt 246,9 millioner kroner.

Nå håper sjefen i Klassekampen at produksjonstilskuddet til avisene for neste år kommer seg helskinnet gjennom høstens budsjettforhandlinger.

– Jeg må innrømme at jeg som daglig leder i Klassekampen svetter når partiene forhandler om statsbudsjettet, sier van der Wal.

– Er du kritisk til dagens pressepolitikk?

– Det er mye som står på spill for oss og andre aviser med små ressurser når pressestøtten blir gjenstand for forhandlinger. Jeg skulle ønske vi kunne få en mer langsiktig pressepolitisk ordning enn nå hvor pressestøtten to ganger i året er til forhandling på Stortinget, sier hun.

Klassekampen har i dag om lag 40 ansatte. Bemanningen har økt med noen få årsverk hver eneste år siden 90-tallet.