– Bylinenekt må til
retten for avklaring

Av: Gaute B. Iversen

De siste dagene har det i journalistkretser vært diskutert om journalister kan nekte å signere artiklene sine som et uttrykk for misnøye. Å ikke signere artiklene har lenge vært et kjent virkemiddel for å vise misnøye, særlig med ledelsen.

Bakgrunnen for diskusjonene er at VG den siste uken har kommet ut uten at journalistene har signert sakene sine.

Professor Henning Jakhelln sa tirsdag til Kampanje at å ikke signere artiklene er ordrenekt og brudd på fredsplikten i tariffperioden. Advokat og opphavsrettsekspert Astri Lund har hevdet at åndsverksloven gir adgang til å velge om man vil signere sitt åndsverk.

– Problemet i denne saken er hvilke regler som gis forrang. Jeg tror ikke vi får noen avklaring på dette før noen velger å gå til retten med en bylinenekt, sier Ketil Heyerdahl, faglig sekretær og jurist i Norsk Journalistlag, til Kampanje.

På den ene siden i spørsmålet står journalistenes rett til å ikke signere sine åndsverk ifølge åndsverksloven, mens de arbeidsrettslige reglene i forhold til fredsplikt og ordrenekt står på den andre siden.

Hvorvidt det er klokt av enten arbeidsgiverne eller arbeidstakerne å gå til retten med saken, blir et annet spørsmål.

– For journalistene kan det ende med at de får beskjed om at de ikke lenger kan bruke bylinenekt som en markering om misnøye, mens arbeidsgiversiden kan få beskjed om at dette må de akseptere. Derfor er det ikke sikkert det ender i retten, sier han.

Det finnes mye praksis og teori om åndsverksloven og kreditering av åndsverk, men alt tar utgangspunkt i det motsatte av konflikten i VG.

– All teori og praksis på dette feltet dreier seg om krav til å bli kreditert for sine åndsverk. Det er ingen som har gått til sak med krav om ikke å bli kreditert, sier Heyerdahl.