– Bylinenekt
er ordrenekt

Av: Gaute B. Iversen

Å nekte å signere artikler er et virkemiddel som stadig oftere blir brukt blant journalister for å uttrykke misnøye med ledelsen, særlig i forbindelse med lokale lønnsoppgjør.

Den siste uken har journalistene i VG nektet å signere sine artikler. Det har blant annet ført til at lørdagsavisen var uten de vanlige kommentarene, og at musikk- og filmanmeldelser ikke blir trykket fordi ledelsen ikke vil trykke usignerte, meningsbærende artikler.

– Utgangspunktet er jo at journalister skal signere sine artikler. Så lenge det er vanlig praksis, må det å nekte å signere artiklene karakteriseres som brudd på fredsplikten. Det er lov å uttrykke misnøye med ledelsen, men å gjøre det på denne måten er ikke innenfor det som er tillatt i tariffperioden, sier Henning Jakhelln, professor i arbeidsrett ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, til Kampanje.

Det er altså ikke tillatt å gjennomføre aksjoner eller andre tiltak som ledd i en konflikt i en tariffperiode.

– I denne saken er begge parter bundet av tariffavtalen. Da må man godta det resultatet lokale lønnsforhandlinger ender med. At det i denne saken endte med lønnsdiktat er uinteressant, sier Jakhelln.

Det er likegyldig hvorvidt bylinenekt er en organisert aksjon fra redaksjonsklubbens side eller om artiklene leveres usignert på initiativ fra hver enkelt journalist.

I VG har redaksjonsklubbens leder, Audun Solberg, flere ganger understreket at klubben ikke har noe med bylinenekten å gjøre.

– I bunn og grunn er det å nekte å signere sine artikler ordrenekt. Det er en underliggende ordre i en avis at artikler skal signeres, mener Jakhelln.

At ledelsen i VG til nå ikke har reagert, gjør at de vanskelig kan bruke bylinenekten i de allerede utgitte avisene mot journalistene med mindre VG-ledelsen nå krever at artikler skal signeres.