Deadline for Dagbladet

Av: Erlend Fossbakken

2005 har vært et turbulent år i Dagbladets ikke helt konfliktfrie historie. Thor Gjermund Eriksen, sjefredaktør i den hardt pressede løssalgsavisen, har fått mye pepper for de pågående nedskjæringene i avisen. Når en avisledelse vil kvitte seg med 82 årsverk – med begrunnelsen om at den ønsker å skape en moderne, handlekraftig og bedre avis – er det en invitasjon til spetakkel i en radikal avis. Og deler av kritikken er fortjent. Eriksen har ikke maktet å forklare hvordan en nyhetsavis blir bedre ved å gi sluttpakker til drøyt 40 journalister. Han har heller ikke vært i stand til å gi en god begrunnelse for hvorfor Dagbladet, som på lederplass nærmest daglig refser blåruss, råkapitalister og høyrekrefter, selv løper til konsulentråkjørerne i Boston Consulting Group og ber om hjelp til å kutte bemanningen. Dagbladet som politisk organ, sjefredaktør Thor Gjermund Eriksen, og ikke minst den mediesky eieren Jens P. Heyerdahl – mannen som 1. mai steg ned fra tronen og skjelte ut vulgærkapitalismen i en tale i Folkets Hus – har tapt mye troverdighet.

Til tross for alle tabbene – Eriksen og hans nærmeste krets har rett på ett viktig punkt, selv om bruken av virkemidler i aller høyeste grad kan diskuteres: Dagbladet må forberede seg på nye og tøffere tider i mediebransjen. Opplaget synker som en stein, og for en løssalgsavis går det på bunnlinjen løs. Det er forsiktig sagt ikke helt rettferdig å gi Eriksen skylden for at avisens opplagskurver peker bratt nedover. Dagbladets opplag har vist en nedadgående trend siden toppen ble nådd i 1994. Den gang var operasjef Bjørn Simensen sjefredaktør i Dagbladet, en mann som ikke var mindre omdiskutert enn dagens redaktør.

I en presset situasjon har Dagbladet siden den gang gjort flere grep for å snu opplagsspiralen. Den utskjelte du-journalistikken på 90-tallet var et forsøk på å vinne terreng i et marked der VG fortsatte å vokse mot himmelen med klassiske tabloidnyheter, underholdning og sport på fronten. Lanseringen av Magasinet i 1999 er trolig den klokeste beslutningen som er tatt i Dagbladet i moderne tid. Magasinet har bidratt til å holde liv i nummer to-avisen. Da John Olav Egeland var innom sjefredaktørkontoret i Dagbladet, ble nyhetsjournalistikken løftet opp og satt fram i lyset. Sterkere satsing på vesentlige nyheter sto sentralt i det svært kostbare arbeidet med Nye Dagbladet. Uten at opplaget steg betydelig.

Under Thor Gjermund Eriksens ledelse har du- og realityjournalistikken tatt helt overhånd og skadet merkevaren Dagbladet. I et mediemarked hvor strukturer og medievaner endres raskere enn noensinne, skal Dagbladet nå forsøke å finne en levelig vei. Som mediehus i stadig jakt på nye satsingsområder vil nok Dagbladet kunne leve videre. Men papiravisen Dagbladet går vanskelige år i møte, og det er ikke usannsynlig at det kommer nye og mer brutale nedskjæringer allerede i løpet av få år. I konkurransen med VG, internett og andre medier skal det holde hardt for Dagbladet å stoppe opplagsfallet. I en nedgangskonjunktur vil også annonseinntektene minke, og da vil det være duket for mer bråk i Dagbladet.