Lørdagsgodt uten godbiter

Av: Erlend Fossbakken

Etter å ha lest det revitaliserte Magasinet fra perm til perm, er det grunn til å etterlyse det som Dagbladet har lovet leserne og annonsørene i egenannonser denne uken: Nye vinklinger, større nyhetstrykk, mer aktualitet og flere dokumentarer. Innholdsmessig er det overraskende lite som skiller det nye Magasinet fra de 30.000 redaksjonelle sidene som er blitt laget i det det snart ni år gamle Magasinet. Portrettet av Jens Stoltenberg - som er Magasinets frontsak og ført i pennen av en av landets beste portrettjournalister, Hallgeir Opedal - er velskrevet. Men Stoltenberg er gjennomportrettert og gjennomintervjuet, og valget av statsministeren som portrettobjekt skaper nok mer entusiasme på Statsministerens kontor enn blant leserne. Vi har hørt, lest og sett dette før. Hvem kan vi vente oss neste uke? Anne Grosvold?

Hovedsaken, om norske kystjegere på oppdrag i Afghanistan, er Magasinets høydepunkt. Krigen og Norges rolle i den, har aktualitet hver eneste uke. Journalist Gunnar Ringheim og fotograf Jon Terje Hellgren Hansen byr leserne på en sterk skildring av hvordan norske soldater opplever krigen mot Taliban. Artikkelen fortjener vel ti sider, selv om tilsvarende artikler om krigen har fått stor plass i en rekke norske medier de siste årene.

Da sjefredaktør Anne Aasheim slapp nyheten om revitaliseringen av Magasinet i februar, lovet hun et magasin som ville skille seg ut i norsk presse. Designen er som ventet gjennomført god og stilsikker. Det er mulig undertegnede husker feil, men designen, fontene og en del visuelle grep minner om utrykket Magasinet hadde sin begynnelse i 1999/2000. Stilig er det i alle fall blitt, men rent journalistisk bør Dagbladet prestere bedre enn dette dersom Magasinet skal være landets beste helgebilag. Verken innholdet, formatet eller det glansede papiret kan sies å være revolusjonerende. Da Magasinet var ute for første gang 23. oktober 1999, klinte Dagbladet til med følgende tittel: «AVSLØRER skjønnhetsindustrien - Ekspertene ville fettsuge Jane (29)». Jane var daværende Dagbladet-journalist Jane Throndsen, i dag kultur- og magasinredaktør i Dagbladet. Throndsen og Aasheim må sørge for at Magasinet leverer mer enn gammelt nytt på glanset papir i ukene framover.

Aasheim vil nok drysse fagre ord over sine medarbeidere når den hardt pressede avisen og inviterte gjester fra medie- og reklamebransjen skal feire niåringens nye drakt og innhold på Ballroom i Oslo fredag kveld. Det minner oss om lanseringsfesten for Dagbladet Magasinet på utestedet John Dee i Oslo, 22. oktober 1999. Dagbladets utsendte medarbeider, Harald Haave (i dag sjefredaktør i Se og Hør), rapporterte entusiastisk fra lanseringsfesten, under tittelen «Mmmmmmmagasinet!»

«Mmmmmmmmmmm for en fest! Tv -stjerner, reklameguruer, filmregissører, redaktører, journalister, fotografer og champagnenippende premiereløver var alle skjønt enige om at Dagbladets nye storsatsing, Magasinet, er noe den norske avisfloraen trenger»,

Daværende sjefredaktør i Dagbladet, Harald Stanghelle, var ifølge innsidere uvanlig høyt oppe denne oktoberkvelden på John Dee da han smalt til:

«Det har aldri vært utgitt noe maken til dette Magasinet i norsk avisverden.»

Mindre applaus, ifølge Haave, vakte det ikke blant de 300 festdeltakerne da han la til:

«Og mens Schibsted-gruppen velger å bruke penger på gratisavis, bruker vi det på et magasin.»

Hva som i ettertid overrasket oss minst, at Stanghelle året etter gikk fra Dagbladet til Schibsted-eide Aftenposten, eller at Harald Haave ble sjefredaktør i Se og Hør åtte år senere, er ikke godt å si. Men Stanghelle kom på Magasinets premieredag med en interessant analyse som vi nå kan etterprøve:

«Denne lørdagsavisa varsler om store endringer. Nyhetsjournalistikken blir styrket, kulturjournalistikken får et løft, og Magasinet vil absolutt sette et preg på avisa.» Ni år senere kan vi gi Stanghelle 33,33 prosent rett.

1) Nyhetsjournalistikken i Dagbladet fikk aldri et løft etter årtusenskiftet, bortsett fra et meget kostbart, men mislykket forsøk ved årsskiftet 2002/2003, da Stanghelles etterfølger, John Olav Egeland, lanserte en delvis revitalisert papiravis under arbeidstittelen «Nye Dagbladet». Under Thor Gjermund Eriksens regime falt kvaliteten på nyhetsjournalistikken ytterligere. Du-, reality- og forbrukerjournalistikken fikk mer spalteplass enn det avisen og dens lesere hadde godt av. Før Anne Aasheim tok over redaktørjobben, var Dagbladet i gang med å ruste opp nyhetsjournalistikken, og avisen er totalt sett bedre nå enn på mange år. Men det er langt igjen til Dagbladet kan regnes som en av landets ledende nyhetsredaksjoner.

2) Også kulturjournalistikken i Dagbladet har etter flere år med trange kår fått noe som kan minne om en ny vår. Det samme gjelder debatt-og kommentarjournalistikken. Også her er det ennå mye å gå på.

3) Stanghelle fikk rett i at Magasinet har satt sitt preg på lørdagsavisa. Uten Magasinet ville det sett mørkt ut for Dagbladet dette tiåret. Bilaget har bidratt til å hente inn kjærkomne reklameinntekter til en avis som merker at det blir stadig tøffere å være nummer to i sitt marked. Etter at Dagbladet lanserte sitt helgebilag, skjøt bilag- og magasinproduksjonen i norske avisredaksjoner fart. Aftenpostens A-magasinet gjenoppsto i 2006, og VG kom samtidig med VG Helg. I tillegg har en rekke andre mindre aviser pøst ut bilag og magasiner av ulik kvalitet.

Dagbladet snakker gjerne varmt om sine lederposisjoner i norsk presse. Det gjør Anne Aasheim, det gjorde hennes forgjengere. Problemet er at det er få, om noen, utenfor avisens hovedkvarter i Akersgata, som mener Dagbladet i dag er ledende innenfor magasinjournalistikken eller annen journalistikk. Design- og produktutvikling er kanskje Dagbladets sterkeste side, men det er ikke nok for en nummer to-avis i det norske løssalgsmarkedet.

«Vil vil sette dagsorden», skriver kultur- og magasinredaktør Jane Throndsen i sin leder under tittelen «Lørdagsgodt» i Magasinet i morgen.

Mye godt er det i Magasinet, men det setter ikke dagsorden i sitt første forsøk i nytt format.