Da Kampanje omtalte NorwAI i 2020 hadde forskningssenteret fått 300 millioner kroner i støtte over fem år, hovedsakelig fra Norges Forskningsråd. Men hvor mye det koster mediehusene å investere i kunstig intelligens, er mer usikkert. Så da spør vi likeså godt Schibsted-toppen.

- Hvor mye er det Schibsted investerer i NorGPT? 

- Marginalt, men vi investerer i tid og data, sier Thaulow. 

NorGPT har kommet i flere versjoner allerede, og den største versjonen har 23 milliarder parameter via supercomputeren til NTNU, som er den kraftigste innen akademia i Norge. 

- Den versjonen lærte vi mye av. Den er ikke publisert utenfor senteret, men er tatt som læring internt. Vi har imidlertid ambisjoner om å slippe vår første versjon ut i markedet i løpet av årets første kvartal. Det vil være modeller basert på ikke-innholdsbeskyttet materiale som er videretrent på toppen av eksisterende internasjonale modeller. Det er der vi står nå, sier Thaulow.

Han forteller at selv om NorGPT kan minne om ChatGPT i navnet, så er det ikke slik at det drives frem en norsk «ChatGPT». ChatGPT er den mest populære kunstig intelligens-verktøyet for tiden med hele 14 milliarder besøk i tolvmånedersperioden fra september 2022 til august i fjor.

- Vi jobber med et mye mindre datasett. Målet er at dette skal være basismodeller for norsk privat og offentlig sektor, som organisasjoner kan bygge videre på med sine egne data, for sine spesialiserte formål, sier Thaulow.

Da Schibsted på slutten av fjoråret lanserte sin planene om å splitte opp mediedivisjonen og rubrikksatsingen i Norden i to ulike selskaper, var noe av forklaringen behovet for å investere mer i kunstig intelligens.

Les også: Tinius-topper rigger seg for ny kamp mot tech-giganter: - Har vært bekymret i 15 år

Men selv om både NRK og Schibsted er partnere i forskningssenteret NorwAI, sammen med blant annet DNB, UiO og UiS, er Schibsted fortsatt eneste mediehus som er med i prosjektet NorGPT foreløpig. 

- Hvorfor er dette prosjektet viktig for Schibsted? 

- Vi har sett i mange år at KI er viktig, og vi har jobbet med KI i over ti år. Språkmodeller har vært vårt hjerte nærmest. Vi lever av det skrevne, og da er språk viktig, sier Thaulow og fortsetter: 

- Vi gikk inn i NorwAI for om lag tre år siden. Vi mener det er, utover forretningsinteresse, vår oppgave som en samfunnsaktør og et privat selskap som produserer mye tekst. 

- Hva kommer ut av dette på lang sikt? 

- Generativ AI vil i stor grad øke produktiviteten for våre journalister. Det fjerner masse arbeid som maskinene kan gjøre istedenfor. Stjerneeksempelet her er transkribering. Vi har allerede implementert et transkriberingsverktøy for våre journalister, sier Thaulow. 

Han anslår at redaksjonene i Schibsted har spart mellom 16.000 og 17.000 timer på transkribering siden verktøyet kom på plass i fjor 

- Det er tid som kan brukes på andre oppgaver og mer verdiskapende arbeid enn transkribering, sier Thaulow. 

I fremtiden tror han KI-verktøy, kanskje basert på NorGPT, kan gjøre alt fra å skrive referater fra fotballkamper til å bli brukt som dokumentsøker i gravejournalistikk til å være ekspert på søkemotoroptimalisering (SEO) for journalister. Schibsted-avisene har også lansert en «kortversjon»-funksjon som sammenfatter lengre artikler.

- Journalistene trenger ikke være redde for jobbene sine, men de kan produsere mer relevant stoff og mer volum, sier han.

Schibsted er som nevnt foreløpig eneste mediehus som er med i NorGPT-prosjektet. Thaulow forteller at de jobber for å få flere medier med i prosjektet, men igjen viser det seg vanskelig å få de norske mediekonsernene med på et felles teknologiløft slik det tidligere har vært forsøkt, både med login og med programmatiske annonser.

- Vi håper å få med de fleste medieselskapene i Norge. I tillegg skulle vi gjerne hatt med oss de store forfatterforeningene, men det vil nok ta noe mer tid. 

- Er du overrasket over at flere ikke henger seg på?

- Jeg tror absolutt interessen er der, men vi, altså NorwAI, har måttet få på plass et avtaleverk som er rettet mot eiere av innholdsbeskyttet data. Det har ikke vært rett frem. I tillegg er det snakk om kapasitet. Dette er svært spesialisert kompetanse, og de færreste mediehus har tatt seg råd til å investere i spesialisert KI-kompetanse, og kanskje især innenfor språkmodeller, forklarer Thaulow.