Det var prosjektleder og kreativ produsent Aram Zarkoob Vaughan i Kitchen som var initiativtaker til bransjesamlingen «Bransjens kvinnepils» på Himkok. Hun avviser at denne samlingen var ment som en reaksjon på Byråprofil-arrangementet samme dag.

- Det kan godt hende at noen har tatt et bevisst valg når de valgte bort Byråprofil, men dette arrangementet var ikke satt på samme dag med vilje. Det er helt tilfeldig at det endte på samme dag. Det var mange også som kom etter Byråprofil, forteller hun til Kampanje.

Zarkoob Vaughan forteller at det er planen at «Bransjens kvinnepils» uansett skal videreføres siden interessen var så stor, og neste treff er planlagt til en gang etter nyttår.

- Det er viktig at ingen opplever dette som et nettverk, eller et fora der kvinnene i bransjen møtes for å brenne BH-er. Vi møtes kun for å ha det hyggelig, og er tenkt som et slags svar på guttas Lorry, sier hun til Kampanje.

På listen over temaer som det ble åpnet for på Himkok, var blant annet hvordan det sto til i reklamebransjen i disse #Metoo-tider. På arrangementets Facebook-side ble det derfor gjennomført en spørreundersøkelse med ti spørsmål, samt at lenke til spørreundersøkelsen ble sendt til flere bransjekolleger – både menn og kvinner.

Denne undersøkelsen ble satt i gang for å ta pulsen på bransjen, og over 300 personer svarte på den. De som sto bak undersøkelsen var blant annet kreatør Maja Folgerø i Pol og Martine Flatlie i We Are Live. De to understreker overfor Kampanje at undersøkelsen kun var ment som et verktøy for å starte en prosess, og ikke tenkt som bevis på at seksuell trakassering eller uønsket oppmerksomhet skjer i reklamebransjen.

- Men det er jo en grunn til at man har tenkt til å gjøre en større kartlegging. Det er et aktuelt tema. Selv om det kanskje var verst i gamle dager, er vi mange som har hørt historier fra dagens bransje. Derfor er vi flere som en stund har tenkt at det er behov for å se på om det var en tendens der eller ikke. Dette er lettere å diskutere om man har noe håndfast, sier Martine Flatlie til Kampanje.

Også Kristine Nergaard fra Dinamo og Gro Larsson fra Hyper står bak undersøkelsen.

Maja Folgerø forteller at de ble nokså overrasket over at over hele 300 personer svarte på undersøkelsen de tre dagene den var oppe.

- Hva forteller dette deg?

- Det sier at det fortsatt er et stort problem i bransjen. Mange trodde dette var noe man var ferdig med på 90-tallet. Med alle mulige forbehold om at spørreundersøkelsen kun gir en pekepinn, svarte over 45 prosent av kvinnene at de hadde blitt utsatt for seksuell trakassering. Og de fleste av disse igjen svarte at hendelsen inntraff i løpet av de siste fem årene. Det indikerer at vi har et bransjeproblem nå, ikke bare i gamle dager, sier Folgerø til Kampanje.

Blant innspillene de fikk inn i forbindelse med spørreundersøkelsen, var at de fleste ikke visste om deres arbeidsplass hadde rutiner knyttet til hvordan man håndterer seksuell trakassering på arbeidsplassen, mange hadde vært vitne til seksuell trakassering, og at dette rammer både kvinner og menn.

- Det var like mange menn som kvinner som mener at dette fortsatt er et problem, men ikke mange menn som hadde opplevd det på kroppen.

Folgerø forteller at flere også kontaktet dem etter at undersøkelsen var avsluttet – fordi de ønsket å delta eller etterlyste tilsvarende undersøkelser i andre deler av kommunikasjonsbransjen.

- Målet vårt var å belyse temaet og sjekke om dette fortsatt er et problem. Vi alene har ikke mulighet til å gjennomføre en større undersøkelse eller overtale bransjen til å ta grep – derfor var idéen hele tiden å få KF til å gjøre noe med saken. Heldigvis ønsker de å ta dette videre og gå grundigere til verks. Tallene våre viser helt klart at det trengs.

Grenseoppgangen mellom seksuell trakassering og hersketeknikker blir av flere trukket frem som viktig i denne sammenhengen, når bransjen skal granske seg selv.

- Vi brukte ordlyden «seksuell trakassering» i spørreundersøkelsen, og gikk ikke inn på hersketeknikker generelt. Men mange kan nok nikke til at trakasseringen de har vært utsatt for har fungert som en hersketeknikk. Og det har jo med maktstrukturen i norsk bransje å gjøre, sier Maja Folgerø.

- Har du selv hørt historier fra norsk reklamebransje?

- Ja, fæle ting som jeg har tenkt «Hva faen? Holder folk fortsatt på sånn?». De historiene jeg har hørt, kan jeg ikke gjenfortelle, fordi de er redde for å bli gjenkjent. Men det er kanskje det som må til, at noen står frem med historier for at dette blir tatt på alvor? 

Heller ikke styreleder Eldar Skylstad i Kreativt Forum tror det hersker Mad Men-tilstander i norsk reklamebransje, men han utelukker han ikke at dette er en bransje der seksuell trakassering kan være et stort problem.

- Mad Men-tiden er nok forbi, men alle tiår har sine ting. Vi er en bransje der man er tett på hverandre. Det er mange unge mennesker og mye sosialt. Da oppstår det også lett usunne maktkulturer – både formelle og uformelle. Og i slike strukturer kan det oppstå «permissibility», altså at noen føler at de kan ta seg til rette, sier Skylstad.

Av flere bransjekvinner blir det løftet frem at det må skilles mellom seksuell trakassering slik #Metoo-kampanjen fokuserer på, og hersketeknikker. Ingen av delene er ønskelig, men seksuell trakassering er juridisk ulovlig, og kan føre til at man mister jobben.

- Noen ganger er det kanskje litt vanskelig å skille mellom disse to. Men jeg tror at hersketeknikker handler om en annen form for krenkelse, enten man er mann eller kvinne. Men noen ganger kan hersketeknikken basere seg på kjønn, når man blir nedgradert faglig fordi man er kvinne, sier Aas-Eng til Kampanje.

- Har du selv hatt uønskede opplevelser?

- Jeg har ikke opplevd seksuell trakassering selv, men på hersketeknikkfronten har jeg opplevd litt av hvert. Jeg har blitt rufset i håret, fått introduksjoner fra andre som er basert på hvordan jeg ser ut heller enn hva jeg kan, for eksempel. Vi opererer i en bransje med mange uformelle settinger og til tider mye alkohol. Det gjør at vi må være ekstra bevisst, fordi vi kan befinne oss i settinger der den type situasjon kan oppstå. Dette er fora der folk kanskje tenker at det er lov til å tillate seg mer.

Hun sier at hun vet om eksempler på kvinner i norsk reklamebransje som har opplevd seksuell trakassering, men at hun ikke ønsker å «oute» noen ved å snakke om andres opplevelser.

- Jeg har hørt nok eksempler til at det tyder på at det er noe å ta tak i her. Det trengs å komme til bunns i hvor stort omfanget er og hvordan vi kan gjøre noe med det, sier Lina Aas-Eng.

Bransjeorganisasjonen Kreativt Forum (KF) tok opp temaet seksuell trakassering i bransjen på et styremøte nylig. Styret fikk da presentert den tidligere omtalte undersøkelsen og hadde deretter en diskusjon om hvordan dette skulle tas videre.

Styreleder Eldar Skylstad i KF tror ikke reklamebransjen på noe måte er skjermet for seksuell trakassering.

- Jeg tror ikke det er noen bransjer som er skjermet. #Metoo er et veldig trist samfunnsfenomen som det er viktig at blir satt lys på. For seksuell trakassering skal ikke skje – verken på en arbeidsplass eller andre steder, sier han.

Han understreker at styret i KF har vedtatt å få gjennomført en ny spørreundersøkelse som er statistisk holdbar kvalitative og som kan være sammenliknbar – også i fremtiden.

- En slik undersøkelse må ikke bli en engangsgreie fordi dette er en mediesak nå. Fokus for oss er hvordan vi skal møte dette med konkrete tiltak, ikke at det skal bli som i Sverige, der det nærmest har blitt en gapestokk-mentalitet, mener han.

Det som skjer videre konkret med undersøkelsen er at styret i Kreativt Forum har bedt administrasjonen se på en statistisk god løsning for en undersøkelse.

- Vi har også bedt administrasjonen se på om det er andre, tilstøtende organisasjoner vi kan samarbeide med for å få sammenliknbare tall. Da kan vi se dette i sammenheng. Jeg regner med at administrasjonen er i full gang med dette, sier han. Som mulige samarbeidspartnere nevner han Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

KF skal konsentrere fremover seg om hvordan de kan hjelpe byråledere og medlemmer å håndtere situasjoner og gjøre dem i stand til dette - heller enn å se bakover, fremholder Skylstad.

- Vi må sørge for at ledere vet hvordan de skal håndtere en varsling og at de som blir utsatt for denne form for trakassering føler seg trygge på at de kan varsle om det.  Den uformelle spørreundersøkelsen åpnet med å spørre om man faktisk visste om det var et regelverk knyttet til dette på sin arbeidsplass. Det starter og slutter der. Hvordan dette håndteres. For vi må forutsette at dette skjer hos oss som i alle bransjer, sier Skylstad til Kampanje.

Han er forsiktig med å konkludere at siden det er mye fest og sosiale sammenhenger, kan det være mer seksuell trakassering i reklamebransjen.

- Det er det vanskelig å si noe om, når vi ikke vet nok om dette. Men nettopp det at det er en bransje der folk treffes mye på kryss og tvers i sosiale sammenhenger, og at det er en liten bransje.. ja, det kan kanskje hende at det er med på å gjøre det mer «tilgjengelig». Men vi vet ikke om vår bransje er verre enn andre, for vi har ikke noe å sammenlikne oss med. Men det er klart at man kan ha en hypotese og et forventningsnivå. Jeg vil ikke bli superoverrasket om det kan være mer seksuell trakassering her enn i enkelte andre bransjer, sier han.

- Er dette en bransje der man trenger et «kreativt spillerom» fordi det er en kreativ bransje med mange sosiale treffpunkt?

- Nei. Ingen trenger et «kreativt spillerom». Problemet for mange er vel at de ikke ser skillet mellom seksuell trakassering og sjekking. For det må være lov å sjekke, men uansett setting og hvor mange ganger man møter hverandre, skal det ikke gå over i seksuell trakassering. Men jeg tror at de fleste, hvis de kjenner etter, vet hvor grensen mellom sjekking og trakassering går. 

Lina Aas-Eng trekker frem at det er liten eller ingen tradisjon for fagorganisering i reklamebransjen, og det kan gjøre det vanskeligere å ta tak i saker knyttet til seksuell trakassering, tror hun. Derfor er hun takknemlig for at man i Norge har hatt en aktiv fagbevegelsen som har kjempet for rettigheter for alle, slik at man har grunnleggende rettigheter - uansett.

- Man skal ikke glemme hvor viktige saker fagbevegelsen har kjempet igjennom - blant annet lov om usaklig oppsigelse. Og selv i dag er kampen for faste ansettelser og ordna arbeidsforhold høyst relevant i mange bransjer. Dette er viktig med tanke på at dette først og fremst handler om makt- og avmakt. Dette er en bransje med et ganske satt kjønnsrollemønster, og en tøff bransje der man må jobbe seg opp og fram. I den prosessen er det alltid noen som er sårbare, sier hun.

Det finnes heller ikke noe fastsatt regelverk for hvordan byråer skal håndtere saker knyttet til seksuell trakassering. Det innrømmer Eldar Skylstad og sier at det er en av grunnen til at man nå må jobbe med å sette byråer og byråledere i stand til å håndtere dette.

- Det stemmer at man ofte ikke vet hvordan man skal håndtere seksuell trakassering. Vi må innse at vi er bransje med noen få, store enheter og mange små- og mellomstore. Det betyr ofte at man ikke har en god nok verktøykasse og det skaper usikkerhet både for de som er ledere og skal ta imot ofre for seksuell trakassering og også for de som har blitt trakassert, sier Skylstad.

Det er en velkjent i bransjen at det er en overvekt av kvinnelige prosjektledere og mannlige konsulenter eller kreatører. Maja Folgerø tror dette kan være et element som bidrar til at dette er problem i bransjen.

- Men det har skjedd mye de siste ti årene, heldigvis. Blant annet har arbeidsgruppene blitt mer blandet, og kvinnelige kreatører har tatt mer plass. Et eksempel på det er jo at vi er kvinnelige kreatører som står bak initiativet. Men jeg tror folk må bli flinkere til å si fra når de hører noe, og så tror jeg på at sjargongen blir en helt annen når flere kvinner tar plass på toppen av byråene. Ukultur kan forandres, og bare det at vi snakker om dette i den største bransjeblekka er med på å ta bransjen fremover.

Eldar Skylstad i KF anerkjenner til en viss grad at reklamebransjens stillingsstruktur kan skape arenaer for misbruk av makt.

- Det skaper noen maktlinjer, men vi har ikke grunnlag for å si at det er den veien trakassering foregår. Det handler mer om hvem som ikke klarer å håndtere makt og bruker den til å gå over grenser eller tillate seg ting de ellers ikke ville gjort, sier Skylstad. 

Bransjeveteranen Line Jessen, som jobber i byrået Alle Gutta har spesielt én kampsak hun ønsker å ta til orde for i disse #Metoo-tider;

- Vi må se på hvorfor kvinner ikke sier fra. Min kampsak er at kvinner må tørre å si fra. Det bør være kultur for at både kvinner og menn kan fortelle åpent om dette, også må det være slik at det er enkelt for en sjef å ta tak i det når de får beskjed, sier hun.

Jessen tror dette til syvende og sist ender opp med at foreldre må sette barna sine i stand til å si i fra mot uønsket oppførsel.

- Foreldre har en viktig jobb å gjøre med oppdragelse og hvilke verdier de «gir fra seg».  Vi må oppdra jentene (og guttene) til å tørre å si fra. Og guttene må oppdras til hvordan man oppfører seg overfor det motsatte kjønn, sier hun.

Har du en historie å fortelle? Vi vil gjerne høre den og det går selvsagt greit å være anonym!

Har du opplevd seksuell trakassering enten i reklamebransjen eller andre deler av kommunikasjonsbransjen?

Har du vært vitne til eller sett seksuell trakassering eller overgrep på bransjefester eller prisutdelinger?

Send en e-post til Hilde på denne adressen.