Nyhdetsredaktør i Dagbladet, Jan Thomas Holmlund, forteller at erfaringene fra krigen i Ukraina har gjort Dagbladets ansatte mer bevisste og trente på verifisering. 

- Ellers jobber vi med denne saken på helt vanlig journalistisk vis. Det handler om å knytte til seg lokale kontakter man kan stole på, og som kan gjøre en god journalistisk jobb, forteller Holmlund. 

Avisen bruker også digitale verktøy og menneskelige ressurser for å verifisere materiale.

- Blant annet drar vi nytte av gravegruppa der vi også har folk som har vært med i verifiseringsprosjektet til Faktisk. TV-desken er også svært godt drillet i denne typen verifisering, sier nyhetsredaktøren. 

Holmlund forteller videre at flesteparten av bildene de publiserer fra Gaza kommer fra anerkjente fotobyråer, som de har tilgang til gjennom vanlige partnere. 

- Vi publiserer også bilder fra kilder der vi har brukt tid på verifisering, for eksempel fra myndigheter, organisasjoner og annet. Vi er også på vei med team til Israel, sier han. 

- De aller fleste bildene vi bruker fra sosiale medier er fra kilder vi selv er i kontakt med eller på andre måter har fått tillatelse til å bruke. Så finnes det unntak der hvor vi på andre måter har undersøkt at bildene er troverdige og er nyhetsrelevant. Vi stoler selvsagt mer på bilder fra anerkjente byråer som Reuters og Ap, men vi har «guarden» oppe uansett hvor bildene kommer fra. Det gjelder særlig oppsiktsvekkende og sterke bilder, legger nyhetsredaktøren til.

Les også: Forskere: Elon Musks X sprer mye desinformasjon om Hamas-Israel-konflikten

Breakingsjefen i VG, Geir Arne Kippernes forteller at de i all hovedsak publiserer bilder fra anerkjente internasjonale byråer. De har også hyrt inn en «fikser» (lokal kontaktperson, red. anm.) i Gaza. 

- Vi hadde foretrukket å ha egne fotografer på plass, men det er en sikkerhetsvurdering hvor vi kan være. Men det er svært viktig å drive kildekritikk opp mot bilder og videoer vi får inn fra andre kilder, sier Koppernes og legger til at fiksere kan være til stor hjelp. 

Han sier videre at de opplever at det er lettere å få ut bilder i denne konflikten sammenlignet med Ukraina-konflikten.

- Siden det skjer innenfor et mindre geografisk område - hvor det er en del fotografer. Vi får også bilder fra begge deler av konflikten. 

Breakingsjefen forteller at de helt i starten av angrepet brukte bilder fra sosiale medier fra festivalen.

- Da måtte vi jobbe med å verifisere bildene. Det settes alltid store krav, men det settes kanskje enda større krav til at vi gjør en god jobb med å  kvalitetssikre bilder og videoer som plukkes opp fra sosiale medier. Kildekritikken gjelder på samme måte, men når man plukker opp bilder og videoer fra sosiale medier må vi jobbe nøye med å finne ut av hvem som er avsender og verifisere.

- Hvordan verifiserer dere bilder og videoer som dere kommer over på sosiale medier? 

- Når det gjelder geo-lokalisering så går vi inn og prøver å finne igjen hus og bygninger på Google Streetview og andre forskjellige verktøy. Vi kan også kjøre bilder gjennom Google Image Search eller Thin Eye for å se om de er publisert før, for å se om det er falske bilder som det florerer av eller bilder fra en annen situasjon, sier han. 

- Vi har dyktige fotosjefer som følger bildestrømmen dag og kveld, og zoomer inn og ser nøye om det er noe der som kan virke falskt. Det er en omfattende jobb som gjøres. Dette er bare en del av det, vi har selvfølgelig flere verktøy som vi bruker. Vi verifiserer på samme måte som vi gjorde med Ukraina, fortsetter han. 

Fra tirsdag sendte VG inn to reportere i Israel. Krigsfotograf Harald Henden og journalist Espen Rasmussen har begge lang erfaring fra regionen. 

- Hvordan er arbeidsforholdene der nede? 

- Vi har sendt svært erfarne folk som har vært i lignende situasjoner før i den regionen. Vi tar fortløpende sikkerhetsvurderinger og har tett dialog med de på hva de skal gjøre, avslutter Kippernes.