Adevinta-salg kan fylle Schibsteds krigskasse med titalls milliarder: - Utenfor alle proporsjoner

De norske eierne forholder seg tause om et mulig milliardsalg, men de ansatte er positive til «frisk kapital».

Publisert / Oppdater

Tobias Fredø
Tobias Fredø Journalist

Torsdag forrige uke kunne den internasjonale næringslivsavisen Bloomberg melde at en investeringsgruppe bestående av private equity-fondene Blackstone og Permira skal være interessert i å overta det internasjonale rubrikkselskapet Adevinta der Schibsted er en en stor eier. Senere samme dag bekreftet både Adevinta og Schibsted spekulasjonene i hver sine børsmeldinger, om at de har motatt et ikke-bindende forslag fra investorgruppen om å overta alle aksjene i rubrikkselskapet.

Budet kommer rett før den såkalte lock up-avtalen til Schibsted løper ut, der det norske mediekonsernet forplikter seg til ikke å selge seg ned til under 25 prosent. Denne avtalen løper nå ut om drøye to uker og åpner dermed for at Schibsted kan kvitte seg med hele sin beholdning som i dag måler 28,1 prosent. Overfor DN har Danske Bank anslått at et fullt nedsalg av Adevinta-aksjer kan gi Schibsted en pengesekk på hele 40 milliarder kroner og anslår med det en kurs på rundt 120 kroner per Adevinta-aksje. 

- Det blir helt utenfor alle proporsjoner. Om dette skjer kan de havne i et luksusproblem hvor de får mer penger enn de kan bruke for sitt formål, sier Jens Barland til Kampanje.

Han har selv lang erfaring fra Schibsted-systemet som sjefredaktør i Aftenbladet og i tillegg har han innehatt lederstillinger i Aftenposten. Han er i dag prorektor og medieforsker ved Høyskolen Kristiania.

- Schibsted har født et selskap som de er medeier av som er mye større enn dem selv og som også gjør noe annet enn det Schibsted skal gjøre, men som samtidig har bidratt enomrt godt finansielt. Om Schibsted selger seg ut av dette, kan de bruke de pengene fornuftig innenfor sitt formål eller er det rett og slett for mye penger, spør Barland.

Sist gang Schibsted solgte aksjer i Adevinta, i november 2022, fikk mediekonsernet 70 kroner per aksje. Det tilsvarte et salg på 1,7 milliarder kroner. Torsdag denne uken ligger Adevinta-kursen på 108,5 kroner. Det priser Schibsteds eierskap til over 32 milliarder kroner. Siden nyheten om en mulig overtakelse har Adevinta-aksjen steget med nesten 30 prosent på én uke

Barland opplyser at han selv gjennom aksjekjøp i sin tid i Schibsted, sitter på en liten aksjebeholdning i selskapet.

Aksjonærene til Schibsted forventer nok sin del av kaka og vil nok plassere pengene slik de selv ønsker. Rune Berge, konserntillitsvalgt i Schibsted

- Utbyttefest er en utgang

Til tross for pengesummene det er snakk om, er ikke medieforskeren av den oppfatning at et større salg av Adevinta-aksjer vil radikalt endre Schibsted som selskap. Han påpeker at Tinius-stiftelsen, som gjennom selskapet Blommenholm Industrier sitter på den største aksjeposten i Schibsted, har vedtekter for hvilken rolle Schibsted skal ha og for hva de kan gjøre. Med sitt eierskap på 26,6 prosent har de også kontroll på at disse vedtektene blir stående. 

Det kan legge begrensinger på hva slags investeringer Schibsted eventuelt kan gjøre om milliardene triller inn. Flere kilder Kampanje har vært i kontakt med nevner også at Schibsted-aksjonærer sannsynligvis sitter med forventninger om å få sitt ved et eventuelt nedsalg.

- Tror du på utbyttefest?

- Det er jo én utgang, og det er sikkert flere løsninger hvor dette kan være en av dem, svarer Barland.

Uansett må Schibsted-sjefen, Kristin Skogen Lund, legge frem en solid plan på hvordan pengene skal brukes om et eventuelt salg finner sted. Her kan både tilbakekjøp av aksjer, investeringer i kjernevirksomhetene medier og digitale markedsplasser, nye oppkjøp på mediemarkedet og nye satsinger på vekstselskaper utenfor mediebransjen være noen av alternativene, i tillegg til et større ekstraordinært utbytte til aksjonærene. 

Får ett «luksusproblem»:

Det mener medieforsker Jens Barland om et mulig Schibsted-salg av Adevinta-aksjer.

- Preget av sin historie fra papiraviser

Barland tror samtidig Schibsted vurderer ytterligere investeringer i Norden. Etter oppsplittingen i 2019 har Schibsted blitt et selskap som eier og driver virksomheter innenfor medier og nasjonale rubrikksider i både Norge, Sverige, Danmark og Finland. De meste kjente Schibsted-selskapene er VG, Aftenposten og Aftonblandet samt rubrikkselskapene Finn.no og Blocket.se. 

- De har jo en historikk for hvor de har gått internasjonalt. Det er ikke bare å peke på et land og si at vi skal gå der. Dette er komplisert, og det må gå seg til over tid, og så fortsetter man der man får til noe, sier han.

Det var i 2019 at Kristin Skogen Lund kunne plante det norske flagget i Danmark. Dermed tok de plass i alle de fire nordiske markedene. Men enn så lenge eier mediekonsernet ingen redaksjonelle medier i det danske markedet. 

- Schibsted har nylig tatt en eierandel på 10,1 prosent i kriserammede Viaplay, kan de spise mer der?

- Jeg ser for meg at Schibsted utvider økosystemet sitt med mediepublikasjoner så de på forskjellige måter kan hente flere synergieffekter. Tjenester som Viaplay, har de ikke vært så store på i Schibsteds portefølje før. Så dette kan settes mer i samspill med tanke på effektiviseringer, brukeropplevelser eller innhold, svarer Barland.

Medieforskeren og den tidligere Schibsted-redaktøren mener en større krigskasse kan åpne nye mediemarkeder for mediekonsernet.

- Schibsted er preget av sin historie fra papiraviser, akkurat som TV 2 er preget av at de kommer fra TV. Der kan finansielle muskler åpne muligheter for at man blir noe mer, sier han. 

Les også: - Ønskereprise for Schibsted i TV-markedet

Den gang da:

I 2019 ble Adevinta skilt ut fra Schibsted som et eget selskap. Her ringer daværende administrerende direktør i Adevinta og tidligere Schibsted-sjef, Rolv Erik Ryssdal, børsbjellen da selskapet gikk på Oslo Børs april samme år.

Norske Schibsted-eiere tause om utviklingen

I dag er det kun to norske eiere blant de ti største med aksjer i Schibsted, Blommenholm Industrier og Folketrygdfondet. Ingen av de Kampanje har vært i kontakt med ønsker å kommentere på et mulig Schibsted-nedsalg av Adevinta-aksjer. 

- Vi har ingen kommentarer utover at vi registrerer at det er varslet et mulig bud på Adevinta, skriver Folktrygdfondet i en e-post til Kampanje. 

Blommenholm Industrier som er største eier i Schibsted med 26,6 prosent, og som forvalter eierskapet på vegne av Tinius-stiftelsen, ønsker heller ikke si noe om informasjonen som har kommet frem de seneste dagene. Tinius-stiftelsen har tidligere vært åpne om at de har tro på et langsiktig eierskap i Adevinta. De har kommunisert at de heier på et fortsatt eieskap, mens Schibsted på sin side har vært tydelig på at de ser etter flere strategiske muligheter for å selge seg ned i sin eierposisjon i det internasjonale rubrikkselskapet. 

I en børsmelding 21. september i kjølvannet det ikke-forpliktenede budet fra investeringsgruppen, skrev Adevinta at begge storeierne Ebay og Schibsted stilte seg positive til et salg av aksjer uten å forsvinne helt ut på eiersiden.

- Ebay og Schibsted, som har uttrykt sin støtte til forslaget, vil beholde deler av sin nåværende aksjepost i selskapet, skrev Adevinta om forslaget fra Blackstone og Permira. 

Permira eier allerede 11 prosent av aksjene etter at de kjøpte seg inn i 2021 da Ebay solgte ned sitt eierskap fra 44 prosent til 33 prosent.

Har forventninger:

Rune Berge er konserntillitsvalgt i Schibsted. - Vi forventer at en eventuell gevinst av et salg i Adevinta, om det måtte skje, brukes til videre investeringer i våre kjernevirksomheter, sier han. Foto: Jørgen Braastad.

Tinus-stiftelsen var positiv til fortsatt eierskap - nå ønsker de ikke kommentere

Tidligere i år tok Tinius-stiftelsen Schibsted på senga da de slapp en melding med tittelen «Tinius tror at styret og ledelsen i Schibsted er en god og kompetent eier av Adevinta». Meldingen gikk langt i å uttrykke en holdning om at Schibsted bør fortsette som eier i den internasjonale rubrikkgiganten, og viste at det hersker et delt syn på hva Schibsted faktisk bør foreta seg med Adevinta-eierskapet. Når Kampanje tar kontakt med lederen i Tinius-stifelsen, Kjersti Løken Stavrum, denne uken holder de kortene tettere til brystet. Stavrum henviser til daglig leder i Blommenholm Industrier, Trond Berger.

- Når det gjelder Schibsteds posisjon i Adevinta, så må du kontakte Schibsted. Jeg har ingen kommentarer, skriver Berger i en SMS til Kampanje. 

- Dere har heller ingen kommentarer i kraft av at dere er største eier i Schibsted?

- Ja, det stemmer, er Bergers korte svar.

Kampanje har også vært i kontakt med ledelsen i Schibsted som ikke ønsker å gi ytterligere kommentarer til et eventuelt Adevinta-salg. De henviser til sin egen børsmelding fra torsdag forrige uke.

- Schibsted bekrefter sin involvering med et konsortium av finansielle investorer angående et potensielt tilbud på alle aksjene i Adevinta. De pågående diskusjonene er i tråd med de potensielle alternativene for Schibsteds eierskap i Adevinta som tidligere er kommunisert til finansmarkedene, skrev Schibsted.

De la også til at «diskusjonene er på et tidlig stadium og det er ingen sikkerhet for at det vil bli gitt et tilbud».

- Vi forventer at en eventuell gevinst brukes på våre kjerneområder

Til tross for at de norske eierne forholder seg tause, har derimot Schibsteds ansatte en klar forventning om et salg skulle være på trappene.

- Vi forventer at en eventuell gevinst av et salg i Adevinta, om det måtte skje, brukes til videre investeringer i våre kjernevirksomheter i dag, og til å skape nye muligheter og ta posisjoner slik at vi står sterkere i fremtiden, sier konserntillitsvalgt i Schibsted, Rune Berge, til Kampanje.

Han forteller samtidig at de ansatte er positive til at Schibsted eventuelt får inn mer kapital om det skulle bli noe av et mulig salg av Adevinta-aksjene. Berge poengterer at de ønsker å se en styrkning av satsinger innenfor deres kjernevirksomheter; markedsplasser, media og for deres mindre vekstselskaper.

- Det er de tre benene vi står på i dag. Pengene skal vi nok klare å plassere på et vis, og vi er kjempe positive til å frigjøre kapital for å styrke oss innen disse områdene.
 
På spørsmål om han frykter en gedigen utbyttefest om et milliardsalg realiseres, påpeker han at man ikke vet hva slags summer det vil være snakk om.
 
- Men aksjonærene til Schibsted forventer nok sin del av kaka og vil nok plassere pengene slik de selv ønsker. Det er helt naturlig all den tid Schibsted er et aksjeselskap, men jeg tror samtidig Schibsted vil få mulighet til å ta større posisjoner om man har mer økonomisk trygghet.
 
- Kan et innskudd med friske penger komme godt med for eksempelvis mediedivisjonen, som i dag er på sparebluss og har rapportert om fallende inntekter kvartal for kvartal?
 
- Absolutt, men så tror jeg samtidig vi skal være forsiktige med å si at penger fra et eventuelt salg skal dekke tap. Pengene som frigjøres må i såfall investeres i fremtiden, og det må fortsatt være et mål om at mediene og journalistikken skal være lønnsomme. Ellers blir det som å pisse i buksa, innskudd av kapital må ikke bli en hvilepute, sier Berge. 
 
 

Adevinta-salg kan fylle Schibsteds krigskasse med titalls milliarder: - Utenfor alle proporsjoner