Opplagssmell for Avis-Norge: - Første gang på veldig lenge

Nå veier ikke digitalveksten lenger opp for nedgangen på papir.

Publisert / Oppdater

Dag Robert Jerijervi
Dag Robert Jerijervi Journalist

Onsdag legger Mediebedriftenes landsforening (MBL) frem avisenes opplagstall for årets første halvår. De viser tydelig at kampen om abonnentene er beinhard på det norske avismarkedet og totalopplaget er 2,6 prosent mindre enn i samme periode i fjor.

- Dette er første gang på veldig lenge at vi ser en nedgang, sier MBL-sjef Randi S. Øgrey til Kampanje.

Tidligere har veksten i digitalopplaget veid opp for fallet på papir, men sånn er det ikke lenger. Det heldigitale opplaget vokser riktignok med 5,4 prosent, men det er langt mindre enn tidligere. På samme tid i fjor var digitalveksten på ti prosent.

Når papir- og komplettopplagene faller med henholdsvis 14 og 12 prosent, sier det seg selv at bransjen samlet sett havner på minussiden.

MBL-sjefen mener forklaringen ligger i det makroøkonomiske bildet.

- Vi vet at bransjen vår merker konjunkturene i folk sin privatøkonomi tidlig. Det kan være noe av svaret på tilbakegangen, sier hun.
  
Én av fem titler i undersøkelsen har også fått færre heldigitale abonnenter. Det er spesielt i nasjonale aviser og nasjonale nisjeaviser at digitalveksten nå er svakere enn tidligere. Her kan du se alle tallene.

- Vi kommer til å stå i dette en stund

Som Kampanje tidligere har omtalt har kuttvarslene kommet på rekke og rad i Medie-Norge. De største kuttene ligger an til å komme i Schibsted, som står midt i en prosess med å finne 500 millioner kroner i besparelser. Også Amedia og Polaris Media har offentliggjort ulike sparetiltak.

Les mer: Norske mediehus skal kutte over én milliard kroner: - Dette er brutalt

- Tyder disse tallene på at det kan bli enda strammere rundt omkring fremover?

- Vi står midt i en intens digitalisering. De som er kommet langt skal transformere seg selv digitalt, samtidig som vi har noen som er veldig papirtunge som skal digitalisere seg. Det er mange ting som skjer samtidig, og dette tror jeg vi kommer til å stå i en stund. Vi er på ingen måter i mål, sier Øgrey.

MBL-sjefen vil likevel minne om at vi kommer fra høye nivåer, også i et internasjonalt perspektiv. Det heldigitale opplaget utgjør nå 60 prosent av totalopplaget.

- Vi er en bransje i intens utvikling, men det er dyrtid og det er blitt mer krevende, sier hun.

VG mister opplag

Også Norges største avis, VG, mister opplag. På papir har en femtedel av opplaget forsvunnet på ett år. Det teller nå 35.600.

 Det digitale produktet VG+ står seg bedre, men her har veksten stoppet helt opp. Totalt har VG+ et opplag på 253.000, og det er så å si helt flatt fra første halvår i fjor.

Direktør for brukerbetaling i VG, Hilde Øier, vil ikke si seg misfornøyd med det.

- VG+ har etablert seg som en av landets største og mest stabile abonnementstjenester. Vårens tall påvirkes av at et tredjeparts samarbeid ble avsluttet. Likevel klarte vi å opprettholde en stor abonnementsbase, mye takket være god journalistikk uke inn og uke ut fra VGs dyktige journalister, sier Øier.

Selv om opplaget ikke øker, ser de stor betalingsvilje for VG-innhold ifølge VG-direktøren.

- Faktisk har vi aldri hatt høyere inntekter på brukerbetaling i VG enn i 2023.

De siste årene har VGTV hatt stor suksess med underholdnníngsformater som «Ikke lov å le på hytta» og «Rikets Roast», som man må abonnere på VG+ for å se. Ikke alle fortsetter abonnementet etter at de har sett innholdet, erkjenner Øier.

- Store underholdningskonsepter har gitt oss vidundelige salgstopper. At en andel av disse ikke fortsetter som abonnenter i månedsvis etter at de har sett for eksempel «Ikke lov å le på hytta» er ikke unaturlig, men vi er glade for å registrere at også mange av disse kjøperne oppdager alt gullet vi har liggende på VG+ og dermed blir lojale abonnenter.

- Hva skal til for å få ny vekst?

- Vi må fortsette å fornye og forsterke det redaksjonelle innholdet, både på tekst og levende bilder. Det aller viktigste for oss er at brukerne opplever høy verdi, og at dagene deres dermed ikke blir helt den samme uten VG+. I tillegg jobber vi på tvers av Schibsted for å forløse enda mer kraft på tvers av de mange flinke folka i samarbeidsavisene våre.

Her er landets ti største aviser målt i opplagStore aviser mister opplag

Avis Vår 2023 Vår 2022 Endring
VG* 289.000 299.000 - 10.000
Aftenposten 254.000 257.000 - 3.000
Dagbladet** 109.000 104.000 + 5.000
Dagens Næringsliv 94.000 101.000 - 7.000
Bergens Tidende 89.000 89.000 -
Adresseavisen 75.000 76.000 - 1.000
Stavanger Aftenblad 64.000 63.000 + 1.000
Fædrelandsvennen 37.000 37.000 -
Klassekampen 34.000 34.000 -
Morgenbladet 32.000 33.000 - 1.000

*I tallene for VG inngår opplagstall både for VG (36 000) og VG + (253 000) ** I tallene for Dagbladet inngår opplagstall både for Dagbladet (23 000) og Dagbladet Pluss (85 000)

Opplagssmell for Avis-Norge: - Første gang på veldig lenge