Disse partiene skiller seg ut på TV og i sosiale medier: - Har en mer direkte tone

Slik oppsummerer medieforskerne valgkampen.

Publisert / Oppdater

Knut Kristian  Hauger
Knut Kristian Hauger

Valgkampen er over for denne gangen og landets politiske partier er i evalueringsmodus. I en tale kunne til sitt landsstyre kunne Arbeiderparti-lederen, Jonas Gahr Støre, oppsummere valgkampen med at partiet ikke hadde lykkes med å vinne «den lange valgkampen».

- Det sies ofte at valg avgjøres i den intense valgkampen, men den vinnes i den lange. Når vi vinner valg, har vi stort sett også vunnet den lange valgkampen. Det gjorde vi ikke i år. Jeg tror det er en av årsakene til at vi gjorde et dårlig valg, sa Jonas Gahr Støre i sin tale.

Nå ha også landets valgforskere gitt seg i kast seg med analysene og totalt har over 20 forskere bidratt inn i en ny rapport i regi av Høyskolen Kristiania ledet av blant andre professor Bente Kalsnes ved Institutt for kommunikasjon på Høyskolen Kristiania.

- Hva slags inntrykk sitter du igjen med etter valget?

- Protest og misnøye. Og det at Høyre-partiene går frem. Ikke bare Høyre, men også Fremskrittspartiet og Industri- og næringspartiet. Også var det regjeringslitasjen, sier Kalsnes.

Hun hadde tatt turen til den nye nettavisen Altinget der man tirsdag morgen inviterte til seminaret «Valganalyse 2023: Hva sier forskningen om årets lokalvalg?» der hun hadde tatt med seg analysen «Prisen for en velger: Politisk målretting på Facebook». Kalsnes summerte blant annet opp pengebruken til de ulike partiene på Facebook under valgkampen og perioden målt viser at norske partier brukte i underkant av ni millioner kroner på Facebook-annonser i valgkampen. Tilsvarende tall i 2021 var på 9,1 millioner kroner.

Facebook er det sosiale mediet med flest brukere i Norge og det var Ap som brukte mest på Facebook-reklame, med Høyre som god nummer to. Ap brukte nesten 2,5 millioner kroner, litt mer enn Høyres 2,3 millioner. Deretter fulgte Frp med 1,2 og MDG med like over en million.

- Hvem var best i den digitale valgkampen?

- Jeg er ikke så glad å kåre sånne ting, men det er utrolig spennende å følge og se hvordan de bruker det, sier hun.

Les også:  Her er partiene som gjør det best i den digitale valgkampen: - Skiller seg ut

Forsker på valg og medier:

Bente Kalsnes er professor ved Institutt for kommunikasjon på Høyskolen Kristiania og har sett på politisk bruk av sosiale medier. Foto: Knut Kristian Hauger.

- Rødt og Frp får mest oppmerksomhet

Da Kampanjes valgkampjury gjorde sin analyse av den digitale valgkampen var det Høyre juryen mener markerte seg mest positivt. Men også Fremskrittspartiet og Rødt får mye engasjement på sine innlegg, viste tallene til valgkampjuryen. Det er Kalsnes enig i og viser til teksten «FrP dominerer på Facebook under kommunevalget i 2023» av stipendiat Roy Aulie Jacobsen ved Høyskolen Kristiania. Der kommer det frem at «Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug utmerker seg med flest reaksjoner og delinger»:

- Rødt og Frp som får størst oppmerksomhet i sosiale medier, men så bruker Frp betraktelig mer penger sammenlignet med Rødt på annonser, sier Kalsnes.

Pressesjefen i Frp, Jon Engen-Helgheim, sier han først og fremst er fornøyd med valgresultat og at mange av sakene partiet mente var viktige som eldreomsorg, vold og trusler i skolen, ble debattert. Han tok over rollen som pressesjef i partiet på slutten av 2021 og årets valgkamp var hans første i ny rolle.

- Vi føler vi traff med de viktigste sakene våre, sier Engen-Helgheim.

Han mener partiet og partileder Sylvi Listhaug kom godt i gang med «den lange valgkampen» denne gangen.

- Sylvi gjorde en kjempeinnsats ved å reise rundt i bobilen og besøkte mange steder i hele Norge. Selv om Erna fikk medieoppslag om at hun var tidlig ute, hadde vi vært ute i flere uker allerede, sier Engen-Helgheim.

Pressesjef i Frp:

Jon Engen-Helgheim er den nye pressesjefen i Fremskrittpartiet. Foto: Knut Kristian Hauger.

Retorisk uskikkelige

Sylvi Listhaugs prestasjoner i TV-debattene ble også trukket frem av forskerne og Jens Kjeldsen ved Universitet i Bergen tok for seg skikk og bruk i partilederdebattene. Selv om politikerne ifølge Kjeldsen «stort sett skikkelig og redelig» var det også eksempler der partitoppene var «retorisk uskikkelig». En av dem var Sylvi Listhaug.

- Er det Listhaug som er den retoriske bølla i partilederdebattene?

- Nei, Sylvi hadde et veldig godt poeng her. Det er ingen partier som vil innrømme at de peker på yrkesfagelevene som dumme, men at de gjennom sin handling og satsing har mer fokus på akademiske fag og at man i samfunnet generelt kan bli sett på som litt under middels dersom man går på yrkesfag, det var poenget til Sylvi, og det tror jeg står seg veldig godt, Engen-Helgheim.

At retorikkspesialistene har pekt noen «retoriske krumspring» bekymrer ikke pressesjefen.

- Jeg mener det er godt innafor det man skal tåle. Vi må tåle at det er litt takhøyde og at det er en frisk debatt, sier Engen-Helgheim.

- Feil å si at Sylvi er bølla

Jens Kjeldsen trekker blant annet frem Sylvi Listhaugs angrep på sine politiske meningsmotstandere under partilederdebatten til TV 2 på Deichmanske bibliotek. Der sa Frp-lederen at hovedproblemet i skolepolitikken følgende: «Synet på dem som er gode i praktiske rettede fag. De er liksom dumme, de er B-laget. Nei, det er de ikke.»

Kjeldsen mener dette er stråmanns-argumentasjon.

- Dette er en stråmann, fordi de andre partilederne naturligvis ikke mener, at elever, som er gode i praktiske fag er dumme og derfor avviste Kirsti Bergstø fra SV også stråmannen, fortsetter Kjeldsen.

- Er det Listhaug som er bølla?

- Nei, i år var det ingen som var bølla. Jeg kunne ha valgt andre eksempler. Jeg har eksempler både fra venstre- og høyresiden og det er kanskje fordi de har en mer direkte tone enn de vi finner på midten. Men nei, det vil være helt feil å si at Sylvi Listhaug var bøllen. Hun er mye mindre konfronterende og mindre uredelig enn hun kanskje har vært tidligere. Om det ikke er en helt ny Sylvi så er det en litt endret stil og det tror jeg bra for både Sylvi og FrP, sier Kjeldsen til Kampanje.

Men det var ikke bare Listhaug som var «retorisk uskikkelig» i den politiske debatten. Kjeldsen viste også til eksempler med Rødt-politikerne Marie Sneve Martinussen og Sofie Marhaug der førstnevnte spekulerte i motpartens motiver og sistnevnte blåste ut på Facebook etter NRKs avsluttende debatt,

Disse partiene skiller seg ut på TV og i sosiale medier: - Har en mer direkte tone