– Norge er en liten aktør

Av: Line Midtsjø

Torsdag kveld arrangerte reklamebransjens forening, Kreativt Forum, vorspiel og påløpende fest for den norske kolonien i Cannes Lions. Redaktør i KF, Harald Grenne, mener det er lite champagnekultur i den norske reklamebransjen.

– Du vil ikke se noen vanvittig pengesløsing, og det er heller ikke så gøy som mange innbiller seg. Men det er samtidig betryggende. Jeg tror ikke man kunne overleve i dagens reklamemarked hvis man fører en ekstravagant livsførsel. Kundene ville kanskje akseptert det før, men ikke nå, sier Grenne.

– På overflaten ser alt idyllisk ut
Tidligere denne uken har blant annet Roald Ankerstad i DDB karakterisert stemningen i den norske delegasjonen som preget av raushet og nasjonal lagfølelse. Men KF-redaktøren Harald Grenne mener at alt ikke er like rosenrødt.

– Jeg opplever det som sant at vi er en riktig så koselig kontingent her nede, men svaret er at det er en sannhet med betydelige modifikasjoner. På overflaten ser alt idyllisk ut, men om man legger øret til bakken vil man høre en konstant strøm av negativt ladet hvisking. De tre hovedkjennetegnene ved dagens norske reklamebransje er en stadig økende profesjonalitet, en stadig sterkere ydmykhet i forhold til egen rolle, og sist men ikke minst så er det en veldig kompetetiv bransje, med såre egoer, sjalusi og ikke så rent lite smålighet og intrigemakeri, lyder dommen fra Grenne.

– Kan ikke sammenlignes med Sverige
Redaktøren i Kreativt Forum er på sin femte Cannes Lions, og har registrert hvordan festivalen har økt i størrelse hvert år siden 2003. Over 25.000 reklamearbeider var påmeldt i forkant, og fra de største nasjonene har det kommet hundrevis, kanskje tusenvis av delegater. For å markere interessen bruker Grenne Brasil som eksempel, hvor det flere tv-team og 20-30 journalister på plass. Norge blir med andre ord en liten nasjon i dette selskapet sammenlignet med tungvekterne innen reklame.

Harald Grenne mener at Norge må innfinne seg med rollen som lillebror i dette selskapet.

– Jeg har gjort meg noen tanker, og for det første må vi slutte å sammenligne oss selv med, er svenskene. Det finnes nesten ingen likheter mellom oss. Sverige er en internasjonal aktør med en forholdsvis stor bransje. Dessuten har de store, tunge internasjonale merkevarer som bidrar til at de kan hevde seg i øvre sjikt her nede. Vi i Norge, på vår side, er en lokal, liten aktør som lager reklame for våre egne merkevarer. Det er nok mer nærliggende for oss å sammenligne oss med et eller annet lite land i Øst-Europa, sier KF-redaktøren.

Ingen slik champagne-kultur
Også når det kommer til pengebruk og se-og-bli-sett-faktor har ikke nordmennene i Cannes mye å stille opp med, skal vi tro Grenne.

– Ta JCDecaux som eksempel: De har leid nærmest en hel strand alene for å traktere reklamebransjen, og det er sånne ting som får en til å ane hvilke dimensjoner det er snakk om. Dette er opplegg som må koste millioner av kroner. Dessuten er det noen enorme fester som er artig å bivåne, men som ikke er så veldig hyggelig å delta på i lengden. KF-redaktøren antyder at dette ikke er et sirkus de norske delegatene verken kan eller ønsker å matche.

– Det gjør selvfølgelig inntrykk, men det har ingenting med vår etter hvert så nøkterne hjemlige bransje å gjøre. Noen slik champagne-kultur finner man ikke hos oss, hvor de påmeldte norske delelegatene først og fremst er på jobb og følger godt med på hva som skjer på den faglige siden. Dessuten er det noen filmproduksjonsselskaper som drar nedover og jobber for å treffe nye kunder. Men det er også flere av de som reiser ned uten delegatbevis og tar det som ferie også, forteller han.

– Hvordan synes du norsk reklamebransje har utviklet seg de siste årene?

– Jeg synes bransjen har klart å tilpasse seg den nye virkeligheten som er å tjene penger før du bruker dem. Skjer det noen uforutsette ting i markedet, er dette bransjen som ryker først ut, og kommer sist inn på budsjettene igjen.