BI-professor støtter First House-etterforskning

Kampanje skrev i går at Hans Geelmuyden mener Økokrim bør etterforske hvilken rolle konkurrenten First House spilte i den såkalte Troms Kraft-saken. First House ble i 2010 hyret inn av Troms Kraft for å påvirke representantskapet i Tromsø kommune til å hente inn flere eiere og ny kapital, og ifølge Klassekampen benyttet First House-rådgiver Jan-Erik Larsen seg av sine vennskapsbånd til lokale maktpersoner som daværende statssekretær Roger Ingebrigtsen (Ap) og daværende Nordlys-redaktør Hans Kristian Amundsen.

Hans Geelmuyden sa i går til Kampanje at han mener Økokrim bør etterforske First House for PR-byråets rolle i Troms Kraft-saken.

- Jeg stiller spørsmål ved hvorfor Økokrim med utgangspunkt i straffelovens paragraf 276c ikke etterforsker First House i Troms Kraft-saken. Det er viktig at samfunnet gjør en grensedragning i forhold til straffeloven og politisk korrupsjon, sa Geelmuyden.

Han får i dag støtte av Petter Gottschalk, professor ved Handelshøyskolen BI.

- Paragraf 276c, som kom med i Straffeloven i 2003, har vært brukt, men neppe noen gang overfor aktører i kommunikasjonsbransjen. Derfor støtter jeg Geelmuyden, for det er behov for en avklaring av hva som skal regnes som politisk korrupsjon i form av påvirkningshandel. Jeg mener absolutt Økokrim bør se på denne saken, sier Gottschalk til Kampanje.

- Åpenhet er irrelevant
Straffelovens paragraf 276c slår fast at det er straffbart å drive «påvirkningshandel» ved a) å kreve, motta eller akseptere et tilbud om en utilbørlig fordel for å påvirke utføringen av stilling, verv eller oppdrag, eller b) å gi eller tilby noen en utilbørlig fordel for å påvirke utføringen av en stilling, verv eller oppdrag. Geelmuyden refererer til en kronikk av advokatene Caterina Håland Gaeta og Bjørn Stordrange som stod på trykk i Dagens Næringsliv (DN), «Rådgivning og korrupsjon», hvor de prøver å definere hva som omfattes av §276c. Gatea uttalte i går til DN at en PR-rådgiver ikke opptrer ulovlig så lenge vedkommende er åpen om oppdragsforholdet, og ellers opptrer i tråd med bransjenormene. Det mener Gottschalk ikke nødvendigvis stemmer.

- Jeg tror hun tar feil i at bare man opplyser om hvem som er oppdragsgiver, er det greit. Det står det ikke noe om i paragrafen, sier Gottschalk.

Administrerende direktør i First House, Per Høiby, sier til DN at de alltid opplyser om hvem de representerer og i hvilken hensikt, men Gottschalk mener det ikke nødvendigvis er tilstrekkelig.

- Slik jeg oppfatter paragrafen er det irrelevant, sier Gottschalk.

Anders Berg Olsen, jurist og høgskolelektor ved Handelshøyskolen i Trondheim, legger på sin side større vekt på graden av åpenhet når det skal vurderes hvorvidt straffbare handlinger er begått. Han viser til forarbeidene til Straffeloven.

- Her fremgår det at det må kreves et klart klanderverdig forhold for at noen skal kunne straffes for påvirkningshandel. Videre er det uttrykkelig sagt at graden av åpenhet ofte vil være avgjørende i forbindelse med lobbyvirksomhet. Åpenheten innebærer ikke krav om at en rådgiver må opplyse om hvem som er oppdragsgiver, men det må være rimelig klart for den som søkes påvirket at rådgiveren opptrer på vegne av en oppdragsgiver, skriver Olsen i en e-post til Kampanje.

Olsen mener forøvrig at Gaeta og Stordranges lovforståelse, slik den fremkommer i kronikken «Rådgivning og korrupsjon», er i samsvar med de føringer som er lagt i lovforarbeidene.

- «Utilbørlig» å legge inn et godt ord
BI-professor Petter Gottschalk mener man må vurdere to ledd for å avgjøre om det forekommer korrupsjon.

- Først må man vurdere om noen bestikker eller blir bestukket i forholdet mellom oppdragsgiveren og kommunikasjonsrådgiveren, i dette tilfellet Troms Kraft og First House. Den neste relasjonen man må se på er hva som skjer mellom kommunikasjonsrådgiveren og politikeren som forsøkes påvirket, sier Gottschalk.

Deretter må man ifølge BI-professoren se på om enten kommunikasjonsrådgiveren i den første relasjonen eller den rådgiveren forsøker å påvirke i den andre relasjonen har mottatt det som kan kalles «en utilbørlig fordel». Gottschalk minner om at en slik fordel ikke trenger å være av materiell art.

- For eksempel kan det være hvis Larsen sier at han skal snakke med noen i Arbeiderpartiet og legge inn et godt ord, slik at vedkommende kanskje kan bli valgt inn i sentralkomiteen i partiet. Allerede det vil være en utilbørlig fordel. Når Larsen tar kontakt med politikere, er spørsmålet hvorfor de skal bruke tid på Larsen. Da handler det om «What´s in it for me?». Politikere på toppnivå hjelper ikke en gammel kjenning i en slik situasjon, med mindre det er noe de selv vil oppnå. Det kan handle om hvilken komité man havner i, om man blir gjenvalgt eller forfremmet, om man får en statsrådpost. Larsen er en edderkopp med gode kontakter. Hvis han her hjelper en kontakt å bli forfremmet, er det korrupsjon, sier Gottschalk.

Jan-Erik Larsen har en lang karriere bak seg i Arbeiderpartiet, hvor han blant annet har vært statssekretær for daværende statsminister Jens Stoltenberg i to perioder. Hans Kristian Amundsen sluttet som Nordlys-redaktør og ble statssekretær for Arbeiderpartiet i 2011. Han avviser at Larsen har hjulpet hans politiske karriere, og at rådgiveren skal ha påvirket hans syn i Troms Kraft-saken.

- Jeg hadde for lengst uttrykt min og avisas mening om eierskapet i Troms Kraft på leder- og kommentarplass, skriver Amundsen i en e-post til Kampanje.

- Omfattende gransking av Troms Kraft
Heller ikke Ingebrigtsen mener han ble påvirket av Larsen.

- Jeg har vært med i politikken i 25 år, og tror de fleste som kjenner meg vet at jeg klarer å gjøre opp mine egne politiske standpunkter, helt uavhengig av hva Jan-Erik Larsen eller andre måtte mene, sier Ingebrigtsen til Kampanje.

First House-rådgiver Jan-Erik Larsen oppfordrer Gottschalk til å melde ham og First House til politiet, dersom han mener de har begått lovbrudd.

- Troms Kraft har vært gjennom en av de dyreste og mest omfattende rettslige granskningene i norsk historie. Etter en gjennomgang av granskingsresultatet, har ikke politiet funnet grunnlag for å gå videre på noen aspekter av saken. Det setter Hans Geelmuydens og Gottschalks funderinger i et interessant perspektiv, skriver Larsen i en e-post til Kampanje.

Les hele svaret til Larsen, Amundsen og Ingebrigtsen: - Vil anbefale ham å anmelde oss

Kampanje har vært i kontakt med administrerende direktør Per Høiby i First House, som overlot det til Jan-Erik Larsen å kommentere denne saken.

- Økokrim tafatte overfor politikere
Gottschalk sier begrepet politisk korrupsjon har fått stor oppmerksomhet i FN og i USA, men lite i Norge foreløpig.

- Man har begynt å slå ned på dette i USA, men i Norge har Økokrim alltid vært livredde for å blande seg inn i politikken. Økokrim er tafatte når det gjelder offentlig sektor og politikere, men trår til i tide og utide overfor næringslivet, selv om det ikke ligger noen slik begrensning i deres mandat, sier Gottschalk.

Han tror ikke §276c har blitt brukt overfor aktører i kommunikasjonsbransjen foreløpig, men mener det ville være interessant om Økokrim så på Troms Kraft-saken for å få trukket en grense.

- Hva som er greit og ikke når det gjelder påvirkningshandel – hvor grensen går for politisk korrupsjon, sier Gottschalk.

Han mener i likhet med Hans Geelmuyden at han ikke trenger å anmelde forholdet for at noe skal skje.

- Økokrim kan selv ta tak i saken, sier Gottschalk.

Politiadvokat Linn Eckhoff Dolva i Økokrim sa i går til Kampanje at de ikke etterforsket First House i Troms Kraft-saken.

- Vi åpnet etterforskning mot Troms Kraft, ikke mot First House, i det sakskomplekset, sier Dolva til Kampanje.

Økokrim ønsker ikke å kommentere saken ytterligere i dag.

- En dyktig edderkopp
Dagens Næringsliv slo i dag opp på forsiden en uttalelse fra First House-rådgiver Jan-Erik Larsen om at Geelmuyden er desperat når han oppfordrer Økokrim til å etterforske First House. Gottschalk mener oppslaget viser hvor dyktig Larsen er.

- Jeg oppfatter Jan-Erik Larsen som en edderkopp. Og han er utrolig dyktig. At han fikk hovedoppslaget i DN i dag, viser at han er god på drittpakker. Oppslaget, «Geelmuyden er desperat», viser hvor dyktig han er, selv overfor en avis som DN, sier Gottschalk.

Kampanje har ikke lykkes i å komme i kontakt med sjefredaktør Amund Djuve i Dagens Næringsliv.