NRK-sjef Hans-Tore Bjerkaas fikk denne uken pengene han ba om til økt lisens. Denne gangen ønsket NRK mer penger for å blant annet kunne betale digitaliseringen av radio. For første gang har statskanalen inntekter på over fem milliarder kroner, noe som sender NRK til topps i inntekter blant de norske mediehusene.
Lisensveksten befester Norges posisjon som et av de landene i Europa der lisensen har økt mest de siste årene. Fra de rødgrønnes første statsbudsjett for 2006 til det de la frem denne uka for 2013, har lisensen økt med 31 prosent.
Mediepolitisk talsmann i Høyre, Olemic Thommessen, mener NRK kan ha gode begrunnelser for å legge på avgiften i takt med at de får nye oppgaver å løse. Det han vil ha et mer kritisk blikk på, er imidlertid hvor stort NRK kan bli, særlig på områder som overlapper med de kommersielle aktørenes.
- Det må settes klare begrensninger for hvor stort NRK kan bli. Det er løpende behov for å se på hvilke funksjoner som kan ivaretas like godt i det private, sier Thommessen til Kampanje.
Les mer:
- Tatt nødvendige grep
I dag melder NRK at opposisjonen har nesten dobbelt så stor støtte i befolkningen som regjeringen. Kringkastingssjefen frykter imidlertid ikke at et lignende resultat ved stortingsvalget neste år vil få følger for NRKs rammevilkår.
- Vi er helt sikre på at enhver regjering vil forvalte eierskapet til den norskeide allmennkringkasteren på en god måte. Det er en sammenheng mellom oppgavene NRK skal løse og de kostnadene vi har. Vi er sikre på at enhver regjering vil forholde seg til det faktum, sier han til Kampanje.
Bjerkaas viser til at en tredel av lisensøkningen i 2013 er knyttet til utbygging av det digitale radionettet. Han avviser samtidig at lisensveksten skyldes at NRK beveger seg inn på kommersielle området.
- Over lang tid har lisensens andel av det norske mediemarkedet blitt mindre og mindre. For ti år siden utgjorde lisensen en tredel av det norske mediemarkedet. I 2010 utgjorde den 19 prosent. Det er realiteten. I tillegg har vi trådt tilbake fra kommersielle områder. Vi har ikke lenger reklame på nettet. Det vi har satset penger på de siste årene er knyttet til god allmennkringkasting, ved å utvide nyhets- og kultursendingene, opprette en egen barnekanal og bygge opp en ny distribusjonsplattform for NRK på nettet. Det har vært helt nødvendig for at NRK skal overleve i fremtiden.
- De kommersielle prøver å beskylde oss for å ha være kommersielt orientert når vi sier at vi skal lage gode program for publikum. Vi bryr oss selvfølgelig om antall seere, men vi har ikke finansiering fra markedet, men fra lisensavgiften, sier han.
- Irrelevant sammenligning
Bjerkaas mener det blir irrelevant å sammenligne lisensveksten med konsumprisindeksen (KPI), som har økt med 10,5 prosent fra 2006 til august 2012.
- Hoveddelen av våre kostnader er knyttet til lønn, og lønnsveksten i Norge er særnorsk og mye større enn i våre naboland, sier han.
- Ser man på kjøpekraft er lisensen betydelig høyere i Sverige, Danmark og Finland. Det er kostnadsnivået i Norge som gjør at lisensen er høyere enn andre steder i verden.
- Er NRK avhengig av at lisensen øker i samme tempo for at NRK skal kunne fylle sin rolle som allmennkringkaster?
- Det som er hovedregelen er at lisensveksten skal kostnadsveksten gitt de samme oppgavene. Det som kommer i tillegg er nye oppgaver som digitalradioutbygging. Jeg føler meg nokså sikker på at det prinsippet vil stå seg også i møte med andre eiere enn den nåværende regjeringen.
Da Kampanje møtte kulturminister Hadia Tajik (Ap) i forbindelse med presentasjonen av kulturbudsjettet for 2012, ville hun ikke svare på om lisensen kunne øke i samme tempo i årene fremover.
- Det er et hypotetisk spørsmål. Denne økningen handler om at de er i gang med å bygge ut det digitale radionettverket og har utgifter knyttet både til dagens system og det nye nettverket. Det vil være krevende. Samtidig ble det under stormen Dagmar avdekket mangler i NRKs sikkerhet og beredskap som denne lisensøkningen gir handlingsrom til å forbedre, sier hun til Kampanje.
