– Et vågestykke på radio

Den høyst overraskende konsesjonstildelingen fredag ettermiddag ble mottatt med sjokk og vantro i P4 Radio Hele Norge AS, som gjennom ni år har etablert seg som en meget populær radiokanal i befolkningen. Men Valgerd Svarstad Haugland har valgt å se helt bort fra fortiden på prestasjonene P4 har gjort.

Dermed har hun også valgt å se bort fra mangelen på prestasjonsevne i forhold til Allmennkringkastingsrådets vedvarende kritikk av P4s mangelfulle evne eller vilje til å oppfylle allmennkringkastingsvilkårene. Dermed avskjærer hun enhver spekulasjon og debatt om hvorvidt P4 har gjort en god eller dårlig jobb.

Tvert imot understreker Valgerd Svarstad Haugland at hun ikke har fratatt P4 noen radiokonsesjon, men kun delt ut en ny. Kanal4 har en spennende eierside, men ikke mer spennende enn at kulturministeren under pressekonferansen sa at eierskapet i Kanal4 ikke var tillagt noen annen eller, for den sakens skyld, bedre vekt enn eierskapet i P4 Radio Hele Norge AS.

Dermed gjenstår nok en gang en skjønnsvurdering av hva som ligger i allmennkringkastingsbegrepet, slik som i hele P4s konsesjonsperiode. For kulturministeren hevder å ha gjort en grundig jobb, og hun hevder med stor styrke at Kanal4 kan dokumentere de ambisiøse planene for en ny kommersiell public service-radio på den mest overbevisende måten. Hva som ligger i begrepet allmennkringkasting har til tider vært noe ullent, og har i beste fall vært gjenstand for store fortolkninger.

Dermed hadde det også vært urimelig å bedømme P4 ut fra den jobben Allmennkringkastingsrådet mener P4 har gjort. Til det er rådets mandat som rådgivende organ altfor svakt, og hadde neppe vært juridisk holdbar som begrunnelse for ikke å fornye P4s konsesjon. Men med den konsesjons-tildelingen som kulturministeren har foretatt, viser hun i alle fall at konsesjonsutlysningen var en reell skjønnhetskonkurranse, hvor alle søkerne skulle vurderes seriøst og alvorlig. Hun demonstrerer dessuten at hun mener alvor med mangfold og allmennkringkasting, og med mediepolitikk i sin alminnelighet.

Men ingen skal frata P4 det faktum at kanalen er blitt enormt populær i befolkningen. Ingen skal heller ta fra P4 og P4s eiere følgende meget gode poeng: P4 har aldri gjort noe galt i forhold til de eksisterende konsesjonsvilkårene som har medført noen som helst reaksjon fra Kulturdepartementet i de ni årene som er gått. Med all respekt for P4,

Rune Brynhildsen og alle de ansatte for den jobben som er gjort, er det likevel for tidlig å utrope dette til tidenes mediepolitiske skandale. Om dette er en politisk skandale eller ikke får vi først svar på når Kanal4 er på lufta. Men i mellomtiden bør kulturminister Valgerd Svarstad Haugland føle seg bombesikker på at hun kan føre saklig dokumentasjon for at Kanal4s søknad faktisk er best, ut fra et ønske om mer og bedre allmennkringkasting.