- For dårlig til å være fornøyd, for godt til å bryte på

Journalistene i Bergens Tidende og Adresseavisen får en lønnsøkning på 2,6 prosent. - For dårlig til å være fornøyd, for godt til å bryte på, sier klubblederne.

Publisert Sist oppdatert

På forhånd var det spådd at 2008 ville gi rekordhøye lønnsoppgjør over hele landet. Utfallet av de sentrale forhandlingene på vårparten tydet også på at det ville bli et godt år for norske lønnsmottakere. Men etter høstens plutselige annonsefall har det blitt langt mer beskjedne utfall i de lokale mediehusene.

Regionavisene Adresseavisen og Bergens Tidende avsluttet sine lokale forhandlinger i går kveld. Utfallet ble et samlet oppgjør på 2,6 prosent, som inkluderer de sentrale tilleggene og ansiennitetsopprykk.

- Det er ingen stormende jubel her akkurat. Situasjonen til bedriften er jo kjent og det har vært tøffe og vanskelige forhandlinger. Oppgjøret er for dårlig til å juble over, men for godt til at vi kunne bryte på, sier klubbleder i Bergens Tidende Rune Valderhaug.

I Vestlandshovedstaden innebærer lønnsoppgjøret at journalistene får 12.320 kroner mer i gjennomsnitt. Av dette er 11.000 lagt som flate tillegg som alle får. Resten av pengene er ansiennitetsopprykk.

- Det var ingen store forhåpninger til oppgjøret. Folk er rimelig fornøyd. Det er jo usikkert hvor lenge denne finanskrisen eller aviskrisen vil vare, men vi må nok regne med lavere oppgjør enn tidligere de neste årene, sier Valderhaug til Kampanje.

Les også: Journalistlønna øker

Da Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening forhandlet det sentrale lønnsoppgjøret i vår hadde oppgjøret en ramme på 5,6 prosent. At Adresseavisen og Bergens Tidende havnet under dette innebærer at de to mediehusene fikk langt mindre i lokale tillegg enn hva som var anslått da de sentrale partene forhandlet.

Gjennomgående har journalistklubbene som har forhandlet i høst fått dårligere uttelling enn hva kollegene som gjorde seg ferdig før sommerferien oppnådde.

Temperaturen i noen av høstens bedriftsinterne oppgjør har også vært betydelig høyere enn hva som var tilfelle på vårparten. I Dagbladet kom man ikke til enighet verken i papiravisen eller nettredaksjonen. I VG Nett nekter journalistene fortsatt å signere sine artikler etter at lønnsoppgjøret endte med et diktat fra ledelsen.

Les også: Byline-nekt i VG Nett

Powered by Labrador CMS