- Norge kun for nordmenn?

Jeg leser innlegget til Aris Theophilakis fra Futatsu her på Kampanje, og selv om vi ikke føler oss særlig truffet av hans påstander her på Sandaker, så ønsker han vel at en av representantene for de internasjonale byråene skal svare. Derfor noen ord.

Jeg sliter litt med både hans motivasjon, analyse og ikke minst timing på dette innlegget. Hadde problemstillingen blitt uttrykt i 2004/2005, hadde jeg hatt større forståelse for hans synspunkter og frustrasjon. Da var situasjonen for vårt eget selskap, Leo Burnett og Bates Gruppen relativt dramatisk.

Aris har derfor helt rett i at mange internasjonale nettverk historisk sett har tapt store penger i Norge. Der han imidlertid tar feil, er når han sier at de samme nettverkene subsidierer store tap over tid.

Tvert imot så har de som han selv er inne på, trukket seg ut én etter én av markedet etter manglende suksess.

Selv fikk vi i 2003 kun ett år på oss til å snu den dramatiske utviklingen til McCann Worldgroup i Norge. Året etter tjente vi penger, og har siden evnet å doble gruppens størrelse og mangedoblet resultatet.

Ingen byråer blir etter hva jeg erfarer holdt kunstig i live i dagens marked.

Byråstatistikken for 2009 viser at fire av de ti største selskapene i markedet er internasjonale, og tre av dem tjener gode penger. Et annet element er at flere av de internasjonale byråene også biter svært godt fra seg i så vel kreative som effektivitetskonkurranser. Dette er for så vidt ikke noe nytt. Det er et faktum at flere internasjonale byråer i Norge har representert mye av det ypperste reklamehåndverket i landet, og flere har tjent gode penger gjennom mange år.

De internasjonale byråene står etter min oppfatning sterkere enn på svært lenge, nettopp fordi stadig flere norske selskaper og annonsører har internasjonale ambisjoner. Selv har vi ansvaret for flere betydningsfulle selskaper langt utover Norges grenser. Dette er en rolle de lokale byråene i Norge har vanskelig for å spille.

Oppskriften på å tjene penger er lik for de internasjonale byråene som for de norske. Timeprisene har ikke blitt justert nevneverdig de siste ti årene, så veien til suksess består fortsatt av kunnskap, ledelse, ansettelse av gode mennesker, og det å ta godt vare på de samme menneskene. Dette, kombinert med høyt belegg på de samme ansatte og et fornuftig kostnadsnivå for øvrig, gjør det fortsatt mulig å drive god butikk i dagens marked.

Problemstillingen er ikke at de store internasjonale byråene drar ned nivået på hhv. fag, økonomi eller timepriser. Snarere, så er det et faktum at flere små byråer, ikke har nødvendige ressurser til å utvikle produkter eller tjenester, og således sliter med å ta seg betalt.

Aris og Futatsu sin frustrasjon over manglende forutsetninger for å kunne ta seg godt betalt, burde nok derfor rettes i helt andre retninger enn de han her angriper.

Thomas Høgebøl er administrerende direktør i McCann Worldgroup og leder for McCann Worldgroup i Nord-Europa.