Stanghelle refses av pressefolk

Onsdag sto kommentaren «På svertetokt for kineserne?» på trykk i Aftenposten. Her spør avisens politiske redaktør, Harald Stanghelle, om PR-byrået First House driver en kampanje mot Nobelkomiteens leder, Thorbjørn Jagland, på oppdrag for det han kaller «kinesiske interesser».

- Gode, men ubekreftede rykter (kan) fortelle at «kinesiske interesser» har leid inn First House til kampanjen mot Thorbjørn Jagland og Nobel-komitéen. Da er nok gode råd bokstavelig talt dyre, og da passer det godt med en velformulert drittpakke om hvor latterlig Obama-prisen var, skriver Stanghelle.

«Drittpakken» han viser til, er den tidligere FN-ambassadøren Morten Wetlands innlegg i Dagens Næringsliv forrige uke, hvor han tar til orde for at Nobelkomiteen bør få to eller tre norske medlemmer. Samtidig omtaler han dagen da USAs president, Barack Obama, fikk fredsprisen, som sin «pinligste dag i FN».

First House avviser ryktet
Wetland er i dag rådgiver i PR-byrået First House, og Stanghelle lurer på om det er i kraft av denne rollen han har skrevet innlegget, for å hjelpe «kinesiske interesser» å sverte Jagland. Forholdet mellom Norge og Kina har vært vanskelig siden den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo fikk fredsprisen i 2010, og Stanghelle skriver at Kina ønsker at medlemmene av Nobelkomiteen som var med på tildelingen, skal sparkes. First House avviste onsdag overfor Aftenposten at de har Kina som kunde eller at de har oppdrag av den typen som beskrives i Stanghelles kommentar.

Wetland bekrefter samtidig ifølge VG at First House har kunder norske kunder med interesser i Kina. First House vurderer ifølge Aftenposten både injuriesøksmål og klage til Pressens faglige utvalg (PFU) på kommentaren, og diskusjonen går nå i pressemiljøer og politiske miljøer om hvorvidt Stanghelle kan formulere seg så fritt på bakgrunn av rykter i en kommentarartikkel, og om First House burde fått anledning til samtidig imøtegåelse av det han skriver. I Vær varsom-plakatens paragraf 4.14 heter det at «de som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger».

- Fundamentet holder ikke
Stanghelle har allerede fått kritikk av kommentator i Dagens Næringsliv, Kjetil Alstadheim, som kaller ham «en journalistisk klippe» som plutselig kaster alle «journalist­etiske hemninger», og av VG-kommentator Anders Giæver, som mener det nå «ligger tungt på Aftenpostens banehalvdel og troverdighet å bevise at de gode ryktene er mer enn bare rykter».

VG-redaktør Torry Pedersen mener det Stanghelle oppgir som legitimitet for spørsmålet om hvorvidt First House jobber for kinesiske interesser, ikke holder.

- Mye i kommentaren er legitimt, som at han diskuterer Wetlands beveggrunner, men selve fundamentet – «gode, men ubekreftede rykter» – synes jeg ikke holder. First House driver med det motsatte av journalistikk, de søker å stille oppdragsgiverne i et best mulig lys og å flytte makt. Da er det viktig at journalistikken gransker dem med det samme kravet til kildebelegg som enhver annen aktør. Et kontrollspørsmål kan være om noen annen aktør enn First House ville fått en slik behandling på et slikt grunnlag? Ville man skrevet om kongehuset basert på gode, men udokumenterte rykter? Det tviler jeg på, sier Pedersen til Kampanje.

- Upresis formulering
- Når det først står på trykk - er dette sterke beskyldninger som utløser samtidig imøtegåelse?

- Jeg har sans for at en løpende debatt rundt motivene til Wetland, men når Stanghelle går så langt, ville det vært enkelt å få svar hvis man spurte First House om de hadde kinesiske interesser som oppdragsgivere.

- Og når First House sier de ikke har det, må vi stole på dem?

- Det ville vært fullstendig fatalt hvis First House ikke forteller sannheten her. Jeg tror de har så mye kompetanse at de uttaler seg presist om dette. Jagland skrev i en kronikk i VG om «First House, som kanskje har eller kan få kunder som lenge har vært misfornøyde med prisen til Liu Xiaobo». Det er fullt mulig å tenke seg at First House har norske kunder som er misfornøyd med prisen. Jaglands formulering er presis, mens «kinesiske interesser» må være interesser på kinesisk side. Det har First House klart og tydelig avkreftet, sier Pedersen.

- Offer for egne formuleringer
Det har ikke lykkes Kampanje å få en kommentar fra Stanghelle eller hans redaktør Espen Egil Hansen torsdag ettermiddag. Overfor Journalisten sa Stanghelle tidligere i dag at han står 100 prosent inne for innholdet i kommentaren, men at han kanskje kunne formulert seg litt annerledes.

- Jeg tror i alle fall at jeg ville problematisert rykteordet. Jeg kunne også ha skrevet at «kilder mer enn antyder», men at det er opplysninger som jeg ikke har fått bekreftet. En del av fagmiljøet har hektet seg opp i uttrykket «gode rykter». Den folkelige bruken av ordet rykte er at det er noe som ikke er sant. Men i vårt journalistiske stammespråk kan det bety opplysninger som ikke er bekreftet. Når det gjelder ordbruken i kommentaren så ble jeg et «offer» for mine egne formuleringer, i jakten på nye og andre uttrykksmåter, sier Stanghelle til Journalisten.

- Ikke hans heldigste øyeblikk
Også Dagbladets redaktør, John Arne Markussen, mener det er problematisk at Stanghelle viderebringer et rykte, og at dette ryktet er et avgjørende premiss for kommentaren.

- Enten stemmer ryktet, eller så gjør det ikke det. Nå har jo First House dementert det, og da må man tro dem på det, sier Markussen til Kampanje.

Dagbladet har god erfaring med beslektede presseetiske og juridiske diskusjoner fra den såkalte Schjenken-saken, som gikk helt til Høyesterett. Også her ble det diskutert hvor vide rammer man har for å ytre seg i en kommentarartikkel.

- For kommentarer skal rammene være vide. Men hvis det avgjørende premisset i kommentaren er et rykte som viser seg å ikke stemme, faller det meste, sier Markussen.

Han er likevel usikker på om det er lurt av First House å klage saken inn for PFU.

- Det kan hende de skal tenke seg litt om. I norske offentlighet må vi tåle ganske mye, og First House bør absolutt gjøre det. Dette var kanskje ikke Haralds heldigste øyeblikk, men det er litt spesielt hvis First House er så fornærmet at de vil ha det inn i PFU, sier Markussen.

- Bare i unntakstilfeller
Nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk i NRK understreker at han har vært på reisefot og ikke fulgt saken så tett, og minner dessuten om at NRK ikke så ofte publiserer kommentarjournalistikk av denne typen. Men på generell basis sier han følgende:

- Å framsette teorier om faktiske forhold i en kommentar, og bygge det på rykter, uten å ville oppgi kilde, ville jeg som hovedregel vært negativ til. Da skulle det være veldig spesielle hensyn som tilsa at dette var et tema vi måtte omtale. Det ville i så fall bare være i unntakstilfeller vi vil gjøre noe sånt, sier Kalbakk til Kampanje.

Samtidig mener han ikke i utgangspunktet at en kommentar utløser samtidig imøtegåelse.

- Kommentaren skal være fri, men faktapåstander som rammer en part krever samtidig imøtegåelse hvis de er alvorlige nok. Så hvis man i en kommentar framsetter fakta som går på en part, er det rimelig at den parten får anlening til å kommentere det, avhengig av påstandens alvorlighet. Og kommer man med fakta, skal de som hovedregel kunne dokumenteres. Man kan mene hva man vil i en kommentar, men man kan ikke hevde hva man vil, sier Kalbakk.

- Naturlig å konfrontere First House
Også sjefredaktør Gard Steiro i Bergens Tidende er skeptisk til at Stanghelle setter på trykk et rykte i den formen han gjør.

- Det som gjør det litt vanskelig, er at jeg ikke aner hvilke kilder og hvilken informasjon Stanghelle sitter med. Jeg forstår at han problematiserer Wetlands utspill, og at han ser dette i sammenheng med det han oppfatter som en kampanje mot Jagland, men jeg ville vært forsiktig med å sette på trykk et rykte – samme om det var godt eller dårlig – i den formen. Jeg mener også det ville vært naturlig for Aftenposten i det minste å stille First House disse spørsmålene før avisen trykket kommentaren, sier Steiro til Kampanje.

- Beskyldningen er såpass oppsiktsvekkende at det ville vært naturlig å prøve å lage nyhetsjournalistikk på det i samme slengen, legger han til.

Steiro lurer også på hva Stanghelle mener med formuleringen «kinesiske interesser».

- Er dette sterke beskyldninger som utløser samtidig imøtegåelse, eller bør en kommentar være såpass fri?

- Jeg følger Stanghelle i det at kommentaren er en fri sjanger. Men når man sitter med et så sensasjonelt rykte og flere ubesvarte spørsmål, ville det vært klokt å konfrontere First House. Det kunne Aftenposten gjort i forkant, sier Steiro.