- Står og faller på tv

Denne uken ble rapporten «Monetizing the digital oppurtunity», som er laget av konsulentselskapet Lac 2.0 på oppdrag fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL), presentert. 72 prosent av mediesjefene tror det er betalingsvilje blant nordmenn for redaksjonelt innhold på digitale plattformer.

Kommunikasjonsrådgiver Lasse Gimnes i GimCom mener satsingene på digital brukerbetaling står og faller på tv-satsingene.

- Selv om medielederne ønsker og tror hardt på solide brukerinntekter, så er ikke det ensbetydende med at de lykkes stort de nærmeste årene. Mediehusene må skape et godt innhold og benytte seg av digitale mediers fortrinn, som for eksempel tv. Der synes jeg nettavisene har kommet svært kort. Jeg mener at tv – uavhengig av programkategori – er den viktigste driveren til både brukerinntekter og reklameinntekter de nærmeste årene. Og da handler det om tv i alle varianter, brukerprodusert og profesjonelt produsert, og uavhengig av distribusjonsform, men også uavhengig av om brukeren er på en stasjonær eller mobil plattform, sier Gimnes til Kampanje.

- Papiravis overført til nett
- Han fortsetter:

- En sak er hva medielederne tror om brukernes betalingsvilje. Men det viktigste er om brukeren finner godt nok og relevant innhold som den er villig til å betale for. Jeg mener at alt for mange av nettproduktene er papiravis overført til nett. Hvis man ikke klarer å skape bedre produkter, så er det klart at internasjonale aktører vil fortsette å stjele andeler og inntekter fra og i det norske markedet. Jeg tror ikke det er stor betalingsvilje for «papirprodukt på nett». Man må tilpasse seg målgruppens forventninger og bruke de digitale mulighetene. Og her er tv/levende bilder særdeles viktig.

Ifølge rapporten «Monetizing the digital oppurtunity» mener 61 prosent av mediesjefene at innteksandelen fra digital brukerbetaling vil ligge under ti prosent de neste tre årene. Fortsatt er de tre viktigste driverne for vekst i digitale inntekter: Introduksjon av nye produkter og tjenester (70 %), onlineannonser (68 %) og bundling av ulike produkter (papir og digital vanligst), forteller Engen.

- Det er godt å se at medielederne mener at nye og innovative produkter og tjenester er hovednøkkelen til å øke den digitale omsetningen. Jeg tror at avishusene bør se mer på hva de internasjonale gigantene YouTube, Google, Netflix og Facebook gjør. Man har også mye å lære av tankegangen til tradisjonelle tv-selskaper som har utviklet brukerinntekter på ulike distribusjonsformer, samt se på hva Expressen og Aftonbladet har gjort. Alle trenger ikke å finne opp hjulet på nytt, sier Gimnes.

Ikke imponert over VG+
VG har kommet lengst av de norske tradisjonelle mediehusene i satsingen på brukerbetaling med VG+. Mediehuset har har et sted mellom 45.000 og 50.000 plussabonnenter. Gimnes er ikke imponert.

- Jeg er imponert over VGs digitale reklameinntekter og der er de eneren blant de norske aktørene. VG+ er en sped begynnelse, som jeg foreløpig ikke synes er imponerende, verken i innhold, innpakning eller antall abonnenter. Så må man også huske på prisen og ikke minst snittprisen per abonnent i forhold til det man mister av brukerinntekter på papirproduktet. Jeg håper at jeg blir imponert over VGs digitale brukerinntekter etter hvert. Det er viktig for mediebransjen, sier Gimnes til Kampanje.

- Prisspress fra nasjonale aviser
I går skrev Kampanje at prisnivået på avishusenes digitale betalingsløsninger har etablert seg på to nivåer, ifølge konsulent Alf Lande i Lac 2.0, som har laget rapporten for MBL. De avisene som ikke har hatt papirabonnenter, VG og Dagbladet, tar rundt 50 kroner i måneden for betalinnholdet på nett. De øvrige avisene går mer aggressivt ut med 200 til 250 kroner i måneden.

- Min frykt er at det høye prispunktet er vanskelig å opprettholde hvis man skal få de store massene over på digitalutgavene, sa Lande under gårsdagens presentasjon. - Men jeg er enig i at det er riktig å eksperimentere med å videreføre prisen for papirabonnementet, for å se om det går, la han til.

Les mer: Spår mer medie-pessimisme

Til Kampanje sa Lande at han tror enkelte lokale abonnementsaviser skal streve med å holde prisene oppe i konkurransen med nasjonale mediehus:

- Løssalgsavisene og abonnementsavisene velger ulike prispunkter. Vi er usikre på om lokale abonnementsavisene greier å opprettholde priser på 200 kroner måneden og oppover over tid på grunn av prispresset fra de nasjonale avisene.

Les mer: Tror aviser kommer i prisskvis

- Grunn til bekymring
- Hvis lokal- og regionaviser bommer med satsingen på brukerbetaling og annonseinntektene forsvinner i lomma til Google, Facebook og VG, hvilke fremtidsutsikter er det for mange av landets 200 aviser da?

- Med den utviklingen vi ser, så er det stor grunn til bekymring blant de eksisterende papirmediene, svarer Lasse Gimnes.

- Det er nok også gode grunner til at betalingsviljen for digitale papirprodukter ikke er spesielt høy. En ting er når man først åpner nettstedene og inviterer til gratis opphold – og deretter stenger for betaling. Et annet forhold er at altfor mange digitale produkter er alt for like papirproduktene og at man ikke prøver godt nok å svare til brukernes krav og forventninger, også det blant annet knyttet til levende bilder. At papiravisene og ukeblader får en tung utvikling er vel de fleste enige om. Jeg er også bekymret for om deres digitale produkter blir gode nok, slik at de skaper en høy nok betalingsvilje til å skape kritisk journalistikk. Det koster å lage godt innhold. Men jeg håper inderlig at mange lykkes.