Svarstad Haugland – mektig og mislykket

En runde blant toneangivende aktører i medie-Norge viser at vurderingene av Valgerd Svarstad Hauglands innsats er svært sprikende. I den ene enden av skalaen finner vi dem som applauderer at hun har demonstrert ettertrykkelig makt, så sent som 20. desember i fjor, ved ikke å fornye P4 Radio Hele Norges konsesjon.

I den andre enden finner vi dem som karakteriserer nettopp denne beslutningen som den største mediepolitiske skandalen noensinne. Etter Svarstad Hauglands første hele år som kulturminister har flere merket at styringen av mediepolitikken er blitt sterkere.

Kulturministeren har – som VGs mediekommentator Anders Giæver kommenterte flere ganger før nyttår – tatt tilbake makta i mediepolitikken. Det har ikke minst P4 fått merke. Forut for det, har mange påpekt at Valgerd Svarstad Haugland er god på å drive gjennom sin vilje når hun har bestemt seg for hva hun vil. Da legger hun for dagen en god porsjon politisk taktikk og systematisk arbeid for å vinne frem.

– Jeg synes Svarstad Haugland har greid seg svært bra gjennom sitt første år, særlig med tanke på det hun gjorde med P4-konsesjonen og forholdet til NRK. Det beste hun har gjort er uten tvil hennes vedtak om å gi Kanal 4 P4-konsesjonen, til tross for sterkt press. Hun skal ha ros for å ha tatt P4 av lufta, sier ansvarlig redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen.

Han får ikke akkurat støtte for det synet fra Even Trygve Hansen i Fagpressen, som mener Svarstad Hauglands vedtak i P4-saken overskygger alt annet hun har gjort.

– Hvis det er noe som i det hele tatt lukter av personlige retninger og tilhørigheter, er dette en skandale av dimensjoner som må få konsekvenser. Hennes politiske liv avhenger av at dette har gått riktig for seg, sier Hansen.

Kirkeminister
Leder for Norsk Journalistlag, Olav Njaastad, sier at han ikke ser mye til medieministeren. – Medieminister, hvilken medieminister? Et søk på «medieminister» og «Valgerd» på Kvasir gir 9 treff.

Et par av dem omhandler at hun tiltrer statsrådsposten og en annen er en leseravstemning i Mediebedriftenes Landsforenings avis Dagens Medier, der spørsmålet er om Valgerd Svarstad Haugland har vært en god medieminister.

Et søk på «kirkeminister» og «Valgerd» gir 331 treff. En slik 'lakmustest' er egentlig unødvendig for å se hva Svarstad Haugland velger å prioritere, men den er likevel ganske treffende.

Valgerd Svarstad Haugland er tre prosent medieminister og 97 prosent kirkeminister, sier Njaastad. Han mener man med litt velvilje kan si at ministeren hadde en finger med i spillet om å bevare pressestøtten, men påpeker samtidig at pressestøtten er viktig og prioritert i Sem-erklæringen.

– Budsjettforliket kommer som en følge av balansen mellom partiene i regjeringen, ikke som en følge av kirkeministerens innsats. Dernest har pressestøtten som modell, og som nasjonalt mediepolitisk forlik, en egenvekt som må tas i betraktning når opprettholdelsen av pressestøtten skal vurderes, sier han.

Uforutsigbart rammeverk
Flere av de Kampanje har snakket med, påpeker at medieministeren ikke har maktet å skape forutsigbare forhold i mediepolitikken og for mediebransjen.

– Det har ikke lykkes Svarstad Haugland å skape langsiktig trygghet om en forutsigbar og helhetlig mediepolitikk, men i en vanskelig politisk situasjon har hun gjort en god jobb for avisene, sier leder av Mediebedriftenes Landsforening,

Olav Terje Bergo. Alf Hildrum, konsernsjef i A-pressen, synes medieministeren har vært flink, og føler seg trygg på den fundamentale mediepolitikken.

– Det viktigste for mediebransjen er stabile rammer, ikke en medieminister som stadig skal lage ny politikk. Jeg føler trygghet i det fundamentale, at vi har en medieminister som spesielt er opptatt av de samfunnsmessige og kulturelle sidene av mediene, og at hun har styrke nok til å la politikken preges av det. Da er det også lettere for aktørene å videreføre det mangfold som er viktig for det norske samfunnet, sier Hildrum.

Bjørgulv Braanen i Klassekampen mener ministerens største utfordring i året som kommer er å skape forutsigbarhet.

– Helt generelt ligger hennes utfordring i å lage et forutsigbart politisk rammeverk for medieaktørene, sier Braanen.

Digitalt bakkenett
Det digitale bakkenettet er en av de største utfordringene i årene som kommer. Statsråden får både kritikk og ros for måten hun har taklet den saken på.

– Det viktigste grepet som er tatt i hennes statsrådstid er utlysningen av det digitale bakkenettet. Utfallet av denne saken og P4-saken er de viktigste mediepolitiske avgjørelsene som vil bli tatt på mange år. Det viktigste gjenstår imidlertid, nemlig å ta en avgjørelse når det gjelder det digitale bakkenettet, sier kringkastingssjef John G. Bernander.

TV 2s Kåre Valebrokk ønsker ikke å uttale seg om medieministerens innsats.

– Det er umulig å måle hvilken jobb hun har gjort. I en samlingsregjering er forskjellen på den jobben hun gjør og hva som til slutt kommer ut av den ganske tilfeldig, sier Valebrokk.

Braanen på sin side mener Svarstad Haugland kunne fått unna behandlingen av det digitale bakkenettet raskere.

– En av Svarstad Hauglands største utfordringer er å finne en økonomisk forsvarlig løsning på det digitale bakkenettet, sier A-pressens Alf Hildrum.

Skuffet
Bernander mener statsråden har vært både offensiv og aktiv som medieminister, men er skuffet over at motet har sviktet når det gjelder NRKS organisering.

– Skulle jeg trekke frem en stor skuffelse, måtte det være at motet svikter når det gjelder å la NRK selv få organisere det redaksjonelle og administrative apparatet rundt vår virksomhet lokalt og regionalt. Så langt har det medført usikkerhet og utsettelse med omstilling som vi mener er riktig for å styrke journalistikken rundt i og fra hele landet, sier han.

Samtidig berømmer han Svarstad Haugland for å ha gitt NRK gjennomslag for en gammel kampsak som flere statsråder har måttet gi opp, nemlig å innlemme NRK i mva-systemet, slik at NRK kan føre et merverdiavgifts-regnskap. Det gir rundt 100 millioner kroner mer å lage radio og tv for i året som kommer. NJ-leder Olav Njaastad mener behandlingen av NRKs styre er forstemmende.

– Håndteringen av forholdet til NRKs styre og kringkastingssjefen er forstemmende. Framover blir det en utfordring for ministeren å skille mellom det å utvikle en nasjonal mediepolitikk og det å gjøre mediespørsmål til symbolpolitikk og politiske markeringer, sier Njaastad.

Ikke uventet er det Braanen igjen som går på tvers av de andre. Han mener ministeren skal ha ros for å ha forsvart NRKs distriktskontorer.

– Hun skal ha ros for å ha kjempet for pressestøtten og for å ha forsvart distriktskontorene til NRK. En spesiell utfordring i tiden fremover er balansegangen mellom å gi NRK mulighet til å konkurrere og posisjonere seg i forhold til de kommersielle aktørene, samtidig som NRKs rolle som allmennkringkaster skal ivaretas, sier Braanen.