Abonnér på Kampanjes nyhetsbrev
Ved à klikke på "Abonner" godtar du vår personvernerklæring
Den nye intensjonsavtalen skal styrebehandles i de medvirkende regionavisene, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen og Aftenposten, torsdag denne uken.
– Vi har arbeidet videre med skissen i de fire avisene, og har ført sluttforhandlinger med Aftenposten og Schibsted. Vi har fått et bra sluttresultat. En av de endringene som er gjort er at Schibsted, om de ønsker det, først kan øke eierinteressene i Media Norge til 65 prosent etter to år. Deretter må Schibsted bli værende på 65 prosent eierskap i ytterligere fem år. Etter syv år er det ingen begrensninger på hva Schibsted kan kjøpe av eierinteresser i Media Norge dersom det fortsatt er ønskelig å øke, sier styreleder Jan Einar Greve i Bergens Tidende til Kampanje.
Styrker lokal forankring
– Dessuten har vi arbeidet med å avtalefeste regionavisenes formål og oppbygning, og avtalefestet ansvarlig redaktørs nåværende og fremtidige rett til å si ja eller nei til fremtidige samarbeidsprosjekter eller nye kanaler. I de enkelte avisene kan man også opprette en stiftelse som er en part i forhold til å uttale seg om publistiske samarbeidsprosjekter. Dette er gjort for å sørge for at selskapet forblir et regionavisorgan, sier Jan Einar Greve til Kampanje.
I det opprinnelige utkastet til intensjonsavtale kunne Schibsted øke sin eierandel i Media Norge til 74,9 prosent etter to år. Dermed mener Greve at man har tatt høyde for de sterkeste innvendingene mot den første intensjonsavtalen; nemlig engstelsen for at dette skulle bli et selskap dominert av Aftenposten og Schibsted. Dessuten tar de nye momentene i avtalen høyde for engstelsen, som også kulturminister Trond Giske har uttrykt, om at hovedstadsinnretningen på regionavisene blir for sterk.
– Avtalen slik den nå ser ut styrker Media Norge som et regionavisselskap slik det hele tiden har vært meningen at det skal være, understreker Greve overfor Kampanje.
Målrettet nedsalg
– Schibsted må jo først foreta et nedsalg i forhold til Aftenposten og Finn, og dette skal gjennomføres som et målrettet nedsalg i forståelse mellom partene. Deretter har vi altså sagt at Schibsted om ønskelig kan øke sin eierinnflytelse på en lengre tidshorisont enn det det var snakk om i utgangspunktet, sier Greve.
– Torsdag skal styrene i regionavisene ta stilling til intensjonsavtalen og undertegne den. Deretter blir det nedsatt en prosjektgruppe som skal jobbe videre med selve fusjonsdokumentet, som så blir gjenstand for ny styrebehandling og en anbefaling til avisenes generalforsamlinger, sier Greve til Kampanje.
Det knytter seg ekstra sterk spenning til Bergens Tidendes skjebne i Media Norge, som følge av at Orkla eier 28,5 prosent av aksjene og går imot planene.
Tror på tilslutning i BT
– Et vedtak innebærer to tredjedels flertall og to tredjedels tilslutning av kapitalen i Bergens Tidende. Foreløpig sitter Orkla på 28,5 prosent av aksjene. Dersom det ikke skjer endringer i form av kjøp og salg av aksjer er det sannsynlig at det går mot et flertall også i Bergens Tidende. Men om fremtiden skal ingen spå, sier Jan Einar Greve.
I Bergens Tidende er også sjefredaktør Einar Hålien en varm tilhenger av planene om å etablere Media Norge.
– Det har jo hele tiden vært klart at dette blir et Schibsted-dominert selskap, men jeg vil tro at den endringen som nå er forhandlet frem oppleves som en forbedring, sier sjefredaktør Einar Hålien til Kampanje.
– Et nytt viktig moment i intensjonsavtalen er at den publisistiske plattformen i avisene ikke kan endres med 3/4 flertall, men at den er en evigvarende avtale hvor redaktørene har vetorett til ethvert samarbeidsprosjekt. Dermed eliminerer man frykten for at regionavisene kan gjøres likere. Dessuten er det lagt mye inn i vedtektene, sammen med bestemmelser om styresammensetningen i forhold til lokal tilhørighet, sier Hålien.
På plussiden
– Hvordan blir livet som sjefredaktør i Media Norge?
– Jeg tror livet skal bli relativt godt. Jeg har ikke vært uten motforestillinger om dette, men jeg tror regionavisene faller ut på plussiden og bevarer sin lokale tilhørighet. Vi får tilgang på Schibsteds ressurser i forhold til den digitale utviklingen, selv om papiravisen fortsatt er den økonomiske motoren. Vi får dessuten styrket økonomi i en bransje som er konjunkturutsatt med stabilitet, langsiktighet, tilgang på kompetanse og ressurser og økte inntekter, sier Einar Hålien.