Gir symbolene i politikken mening?
Hva gjør du når en merkevare skal designes eller et land skal bygges? Ofte kan det være nyttig å la et symbol representere produktet, tjenesten, selskapet eller partiet ditt. Et eple er brukt som symbol for både Fremskrittspartiet og Apple, noe sistnevnte likte så dårlig at det oppstod en juridisk strid om varemerkene. Både Senterpartiet og en berømt sjokolade har tatt i bruk firkløveren, og håper den skal bringe lykke når folk skal velge. Krf bruker et hjerte og Rødt en stjerne, og utnytter dermed noen av de symbolene som er mest populære blant landets 6-åringer og Facebook-brukere. Høyre har pyntet seg med en vimpel som vaier i høyrevinden (!) og lyseslukkerne i Demokratene har valgt seg en fakkel.
Ny og gammel symbolverdi
Arbeiderpartiet har, selv om det stormer rundt alt det de foretar seg for tiden, klart å holde fast ved den symbolske røde rosen sin. Det deles ut omtrent 500.000 roser før årets valg, men det spørs om mottakerne er klar over at rosene har vært et symbol for arbeiderbevegelsen siden slutten av 1800-tallet og er hentet fra slagordet «brød og roser», som betyr at man skulle både ha noe å leve av og noe å leve for. Symbolet i partilogoen har vært brukt i mer enn 40 år, og det har blitt diskutert om den burde byttes ut. Etter 22. juli-massakren fikk rosen som symbol fornyet kraft.
Fargene til de som ser alt i sort og hvitt
Det finnes de som bedriver symbolmettet politikk andre steder i verden også, blant annet i land som har mye større gjennomslagskraft på den globale arenaen enn lille Norge. Den røde skyggelua til Trump, med påskriften Making America Great Again, har en symbolverdi som har festet seg i folks bevissthet, enten man liker det eller ei. Men i Norge ville en knallrød caps i utgangspunktet sende tankene til venstresiden av politikken, for det er en liten kuriositet at USA og Norge har en politisk fargekoding som er diametralt motsatt av hverandre. Det vi tenker på som et mørkeblått parti har rødt som sin farge der over, og partiet som strekker seg lengst mot venstre, stiller i blått. Det er med andre ord ikke alle farger som er globale, noen av dem fungerer best innenfor et geografisk område. Det kan være svært problematisk, til tider livsfarlig, ikke å forstå symbolene som eksisterer i land man besøker. Å vise skosålene eller vise V-tegnet til feil folk kan ha uheldige konsekvenser.
Hva er egentlig et symbol?
Symboler var i sin opprinnelige form noe som kunne brukes til kontroll eller gjenkjenning. Det foregikk ved at man brakk et bein eller en trebit i to deler, slik at de senere kunne settes sammen igjen til et hele. I følge Store norske leksikon var dette en gang i tiden en metode som kunne bekrefte en persons identitet. Via omveier kom symboler etter hvert til å betegne alle gjenstander og tegn som det knyttet seg en idé til.
En symbolmettet uttrykksform som har eksistert i et firesifret antall år, er dyresymbolikken. Brukte man en løve var dette et symbol på styrke og mot. Mauren var et symbol på flittighet og arbeidsmoral, og så videre. Jo mer avanserte vi blir som art, jo flere og mer mangfoldige blir symbolene vi bruker, og blir utsatt for. Det er heller ikke slik at alle reagerer på samme måte i møtet med samme symbol. Tenk bare på hvor forskjellig vi mennesker forholder oss til alt fra religiøse kors til en langfinger som peker oppover og i vår retning, til reklame, piktogrammer eller trafikkskilt. Tenk på de 12 stjernetegnene i astrologien, som for enkelte nesten kan sammenlignes med en religion, men for andre bare er vrøvl. Tenk på symbolene til all verdens politiske partier, eller fotballklubber, for den saks skyld. Symboler er som en visuell eller mental knagg man kan henge en rekke sterke meninger og personlige tanker på.
Høyspent symbolkraft
Noen ganger er det livsviktig at folk gjenkjenner symboler. Vi skjønner at vi skal holde oss unna når vi kommer til et gjerde skiltet med symbolet for radioaktivitet. Vi skjønner av lyn-symbolet at det går strøm i ledningene. I trafikken forteller skiltene oss hvilke farer som kan oppstå og hva vi må følge med på. Slike globale og allment forståelige symboler redder antakeligvis titusenvis av menneskeliv årlig. Og tar flere hundre liv hvis symbolikken er utydelig eller feilaktig.
Symboler på godt og vondt
Ofte gir symboler oss en snarvei til følelsene våre. Tenk bare på hvor mange som grøsser til når de ser et hakekors. Selv mennesker som ble født lenge etter 2. verdenskrig blir helt kalde i kroppen når de ser dette symbolet på menneskenes ondskap. Nazistenes svastika er fortsatt forbudt i enkelte land, nettopp fordi det er så til de grader forbundet med nazistenes grusomheter. At dette opprinnelig var et positivt symbol i flere eldgamle asiatiske kulturer drukner når man ser det i assosiasjonene til det som dukket opp for 80-90 år siden. Det er lite Gud, lykke eller sol igjen i dette symbolet, i hvert fall sett med vestlige øyne. Og, det er alltid fare på ferde når de onde kreftene har de beste designerne og markedsførerne.
Guddommelige symboler
Ikke noe sted der mennesker møtes, er livet så symbolmettet som innenfor all verdens religioner. Kanskje fordi det å tro på noe lite håndfast og konkret fordrer at man blir nødt til å bruke gjenstander og symboler som kan erstatte det overjordiske, esoteriske og uhåndgripelige. Her kan man finne malteserkors, gresk-ortodokse kors, kardinalkors og pavekors, og dette bare innenfor ulike greiner av kristendommen. Enten det er islam, jødedommen, kristendommen, hinduismen eller buddhismen du forfekter, er det mer enn nok av symboler som kan skape en aura av noe som ikke er av denne verden. Pavens hodeplagg, langt skjegg, turban, Kaba, Mandala, Torah, faste, brød og vin, gullforgylte gudshus, magiske mosaikkmønstre, munkekutter, sjuarmede lysestaker, kalotter, bønnetepper, Buddha-figurer, mantraer, chakraer og hinduismens tusenvis av guddommer. Symbolene simpelthen gjennomsyrer religionene. Selv om disse søkende skarer kanskje har det mest intime forholdet til symboler, finnes det mer enn nok av dem av en mer verdslig og jordnær karakter.
Verdens religioner har et utall av symboler.
Symbol som identitetsbærer
For en merkevare som har noe å melde, og et ønske om å bli forstått, kan symboler brukt på rett vis være en effektiv måte å kommunisere en identitet på. Den berømte swooshen til NIKE var etter hvert så godt innarbeidet at de kunne fjerne sitt eget selskapsnavn fullstendig, alternativt supplere med slagordet JUST DO IT. Symbolet signaliserer fart, innsats, sport og mote og alt annet som NIKE ønsker å bli forbundet med forenklet ned til én strek. Shell trenger heller ikke å skrive navnet sitt for at vi skal assosiere riktig. Eplet til Apple fører oss raskt til innovasjon og annet vi måtte tenke om selskapet, og vi forveksler det når sant skal sies ikke med FrP. Fuglen til Twitter gjør at vi plystrer gjenkjennende.
Ikke alle fugler er like populære. Når Moss og Rygge nå slår seg sammen til én kommune må mossekråka i byvåpenet flakse vekk og overlate plassen til en spore fra et arkeologisk gullfunn som til nå har prydet Rygges byvåpen. Dette er symbolpolitikk på lokalplan. Moss får kommunenavnet, Rygge får kommunesymbolet sitt.
Statoil har ikke bare skiftet navn til Equinor, men de har også gått fra oljedråpe i logoen til pervertert selburose i prosessen. Når det gjelder vår egen symbolske innsats, har vi blant annet laget et modernisert sparebanksymbol for Eika, designet et symbol som illustrerer Talent Norgeog laget en P for Pedagogstudentene som viser at de er en organisasjon med hjerte.
Store symboler har blitt mindre
Vi begynner å bli vant til å ha absolutt alt tilgjengelig på smarttelefoner og internett. Våre håndholdte venner loser oss igjennom livet med alt fra lister og anbefalinger og vekking på riktig tidspunkt til styring av varmen hjemme og i bilen. Gjerne med noen tastetrykk fra den andre siden av kloden, om dét skulle være nødvendig. Medaljens bakside er derimot at storebror ser deg. Mer og mer. Hvert eneste tastetrykk du foretar deg, selv når du trykker feil, registreres. Og her er det nok av muligheter for trykkfeil.
Det har vokst frem en verden av emotikons og app-symboler som skal hjelpe oss gjennom jungelen av smart informasjon. Min kollega, Espen Benoni, har skrevet en informativ artikkel om den forenklingen av merkevarer som pågår for tiden og som ikke minst skal sørge for at selskapene skal være tilpasset de mobile flatene. Når jeg åpner min egen iPhone møtes jeg av 93 valgmuligheter på åpningssiden. Maksimalt ni apper per mappe, og de fleste av symbolene på skjermen er mikroskopiske. Det å lage et symbol som du kjenner igjen på en firkant på litt mer enn 1 x 1 millimeter er en utfordring, og for noen aktører i dette markedet er det firkantede symbolet du skal klikke deg inn via vel så viktig som appens navn. Noen bittesmå symboler synes bedre enn andre. Twitter-fuglen lyser opp, den røde N-en på svart bunn er Netflix og fargen i det lilla Podcast-symbolet er blant de som vekker min oppmerksomhet.
Disse ørsmå symbolene er kanskje fremtiden for all verdens designere. Og for optikere også, vil jeg tro.
_
Denne artikkelen ble først publisert på Mission sine sider.