Hvilket navn skal vi velge? Dette er spørsmålet som forener nyfødte babyer og unnfangede forretningsideer. Og navnet er på ingen måte uvesentlig, hverken for mennesker eller merkevarer. For førstnevnte avslører det noe om personens sosiale tilhørighet, alder, geografiske plassering og etnisitet. Men det kan også, dypt nede i underbevisstheten, til en viss grad styre dine personlige valg.

Det er interessant å observere når yrkesvalget i mange tilfeller matcher egennavnet. I følge NYtimes-spaltisten David Brooks går Lawrence hyppig igjen som egennavn blant amerikanske jurister. Det samme gjelder Dennis blant tannleger, et navn som kan fonetisk forveksles med dentist.

Det finnes tilsvarende paralleller til merkenavnet. Det kan fortelle oss noe om målgruppenes demografi og om merkevarens kulturelle utgangspunkt. Et godt merkenavn kan også ha en positiv effekt på medarbeidernes motivasjon. Om det virkelig er slik at vi skaper navnet som igjen skaper oss, får være en antagelse. Derom strides de lærde.

Forskningen er likevel fulle av konklusjoner på hvilke navn som slår an eller ei. I følge forfatterne bak boka ”Marketing Aestehics” listes det opp følgende tommelfingerregler: Navnet skal være lett å huske. Det bør si noe om produktet, foretaket eller fordeler merket innehar. Det bør være lett å skrive og uttale på de fleste språk. Navn utenfor eget språkområde, for eksempel latinske, kan være en utfordring.

Slike navn er en vanskelig nøtt å knekke for hjernen vår. Vi greier ikke umiddelbart å oversette ordet til et bilde og dermed glemmer vi det lettere. 

Les konklusjonen og resten av artikkelen her! 

Du kan også gjøre deg kjent med vår side for kunnskapsdeling her