Nå er debatten over oss igjen: Hva i all verden skal man si om logoen for OL i Paris 2020?
Må en god logo være pen for å være god?
Dersom du søker på “what makes a good logo” finner du en rekke tips og råd. Mange stikkord dukker opp som enkel, minneverdig, tidløs, allsidig, relevant. Men ingen sier at den må være lesbar eller pen. Hvorfor er egentlig slik?
Det er enklere si hva en logo ikke bør være
Logoer bør holde seg for god for disse fire karakteristikkene:
- Komplisert: For å sikre tydelighet, gjenkjennelse og allsidighet bør logoer være enkle.
- Generisk: For å ikke drukne i mengden bør en logo ha særpreg og skille seg fra konkurrenter.
- Trendy: En merkevare bygges over tid og etterlatt inntrykk knyttes til logoen. Derfor bør en logo tåle tidens tann uten å være for sterkt knyttet til trender.
- Vanskelig å bruke: Enkelhet sikrer at logoen kan tydes på lang avstand eller i små størrelser og dessuten fungere både brodert på tekstilplagg og i app-ikoner.
Finn ut mer om forholdet mellom logo, merkevare og identitet.
Jeg holder en knapp på minneverdig
Ikke mange husker logoen fra Vinter-OL i Vancouver 2010 eller Sommer-OL i Athen 2004. Men de aller fleste husker logoen fra OL i London 2012. Om du likte den eller ikke er irrelevant, du husker den! Den var verken pen (i de flestes øyne) eller spesielt lesbar. De sære formene utgjør tallene 2012 satt oppå hverandre. Men at logoen er lesbar og pen er ikke det viktigste, selv om det kan være ønskelig. En mye viktigere faktor er at den er unik, minneverdig og relevant, og der skårer logoen etter min mening høyt.
Er logoen for Paris-lekene relevant?
Hva så med logoen for Paris 2024? Jeg vil tørre å påstå at logoen verken er komplisert, generisk, trendy eller vanskelig å bruke. Så det er ikke en direkte dårlig logo. Men av de kjennetegnene som indikerer god logodesign er det ett som mange diskuterer, nemlig relevanse, eller «appropriate» som i diagrammet lenge oppe. Dette kommer jeg straks tilbake til.
Komplekst med tre ideer i én logo
Logoen blir forklart med at det er tre ideer kombinert i ett symbol: Gullmedaljen i bakgrunnen med OL flammen inni og så med håret og leppene til «Marianne», som er personifiseringen av den franske republikk siden revolusjonen i 1789.
Før vi tar tak i den biten, vil jeg påstå at det sjeldent fungerer å kombinere tre ideer i én enkel logo. Man kan lett argumentere for at de tre ideene hver for seg er relevante for OL i Paris. Både medaljen og flammen har klare koblinger til OL og sport, mens Marianne er koblet til Paris – om man forstå det aspektet. Og at man forstår det, er essensielt, fordi det er dette som gjør motivet relevant.
Tviler på at folk vet hvem Marianne er
Jeg tror at folk flest ikke oppfatter medaljen og at de fleste utenfor Frankrike ikke forbinder verken Paris eller Frankrike med en «Marianne». Det vi står igjen med da, er det litt tegneserieaktige hodet av en kvinne med kort moderne frisyre og fyldige lepper. Derfor kommer reaksjonene og spørsmålene. Hva har denne figuren med OL og sport å gjøre? Det gir assosiasjoner til helt andre ting, som skjønnhetsprodukter eller datingappen Tinder.
Uansett vil mange være enige at logoen har fått en anelse av fransk touch. Og kanskje de også har klart det viktigste, å lage en logo som er minneverdig. Tiden vil vise.
Artikklen er skrevet av design director Karl Martin Sætren i Mission.