”Vi gleder oss allerede over gode resultater de første dagene. Vi blir nedringt av mennesker som vil se profilfilmen om igjen og ser frem til at del to skal bli lansert. ComeOn! er til for å gi deg den gode følelsen, altså den spenningen du ofte har følt på. Enten det var foran ditt første kyss, den gangen du satte utfor bakken eller når du faktisk hoppet fra ti-meteren. Det er det vi ønsker å gjenskape og sammen med Schjærven Reklamebyrå håper vi at vi kan ta deg med tilbake til de øyeblikkene” - sier Stian Røsvik Bjørnstad i ComeOn.

 Tekstforfatter Gry Sagvolden om konseptet:

”Vi ønsket å skape et konsept som står ut i massen. Men vi satte også spørsmålstegn ved om det virkelig er gevinsten som er hovedgrunnen til at så mange elsker å spille. Medaljeseremonier er flotte, det er ikke det. Men når man ser hvor mye blod, svette og tårer folk legger inn i spill og sport, virker det litt for grunt å tro at det bare handler om å komme først i mål.”

Art Director Jens Gundersen legger til.

”Nordmenn flest lever veldig konforme liv. Staten passer ryggen vår. Vi har et sikkerhetsnett under oss hele tiden. Og risikoen? Den finnes bare på TV.

Heldigvis er alle mennesker i utgangspunktet utstyrt med en indre stemme som sier ”Come on: Du kan gjøre det”. Og det er denne stemmen ComeOn! nå henter frem i lyset igjen.”

Kampanjen består så langt av to profilfilmer, samt to rene taktiske filmer.

Den første filmen setter på mange måte tonen for kampanjen: Den definerer og menneskeliggjør ComeOn! sin filosofi ved å dykke ned i noen av disse øyeblikkene.

Dette skaper rom for å utforske enkeltsituasjoner og ulike aspekter ved denne indre stemmen senere i kampanjen.

ComeOn_Launch_TVC_60s from Schjærven Reklamebyrå AS on Vimeo.

 

”Vi har valgt noen uvanlige grep som kanskje spesielt blir tydelig litt senere i kampanjen. Det er vel ikke det de fleste forventer fra et spillselskap, men samtidig føles det utrolig riktig. Det å spille handler jo om å pushe grenser; ikke gi seg før man når neste mål. Hvor inspirerende er ikke det?”- avslutter tekstforfatter Gry Sagvolden.