Abonnér på Kampanjes nyhetsbrev
Ved à klikke på "Abonner" godtar du vår personvernerklæring
I går ble det klart at Media Norge er enda lenger unna en formalisering, ettersom styrelederne i regionavisene og Schibsted brøt forhandlingene med Medietilsynet om å komme frem til en minnelig løsning for å få regionavisselskapet til å bli en realitet.
Sjefredaktør Hans Erik Matre i Aftenposten mener at Media Norge først og fremst er viktig for dynamikken i samarbeidet mellom regionavisene på det digitale området.
– Et forpliktende eierskap gir dette samarbeidet større kraft, og vi ønsker å være aggressive i konkurransen også når Norge ikke går på samme høykonjunktur-steam om noen år, sier han til Kampanje.
Han sier at økt konkurranse i fremtiden vil gi et langt mer komplisert kostnadsbilde, og vil kunne føre til at kvalitetsjournalistikken blir satt under press.
– Dette bildet ser samtlige redaktører som forsvarer kvalitetsjournalistikk og ytringsfrihet. Det er dette Media Norge kan gi oss økt slagkraft mot. Men vi har et langt større og lengre perspektiv på Media Norge enn vår snarlige død dersom det ikke skulle bli noe av. Aftenposten går ikke til skifteretten på grunn av dette i neste uke, og jeg regner fortsatt med å ha smør på brødskiven, svarer Matre på spørsmål om hva som står på spill dersom Media Norge ikke blir realisert.
Ingen plan B
Sjefredaktør Einar Hålien i Bergens Tidende er heller ikke helt sikker på hva et liv uten Media Norge kan bety for Bergens Tidende.
– Vi har ingen plan B, og har jobbet for Media Norge. Samarbeidet regionavisene har hatt til nå har vært basert på frivillighet og konsensus. Tidvis innebærer det at samarbeidet har vært lite effektivt, og har hatt begrenset interesse fra eierne i forhold til å legge ting i potten, sier Hålien til Kampanje.
– Vi kan selvfølgelig dra nytte av at Schibsted har kontroll i Bergens Tidende med 53 prosent av eierskapet i forhold til Schibsteds kompetanse og stilling på det digitale medieområdet, men faren med det er jo nettopp at vi kan miste noe av den regionale forankringen som vi nå skulle styrke gjennom den publisistiske plattformen vi har lagt opp til i Media Norge. Et nei til Media Norge er derfor et større problem for regionavisene enn for Schibsted, som har styrket sine posisjoner gjennom denne prosessen, sier Einar Hålien.
Hålien fremhever tvert imot ønsket om et spredt eierskap som Media Norge legger opp til med lokale styrer og hovedkontor utenfor Oslo.
– I det perspektivet er det grunn til å spørre seg om Medietilsynet har gode grunner til å si nei, eller om det er legalt å si nei, til Media Norge, sier Hålien.
Trivelige løsninger ikke nok
Administrerende direktør Didrik Munch i Bergens Tidende mener også Media Norge vil gjøre regionavisene sterke.
– Regionavisene har samarbeidet godt og lenge, og fått til trivelige løsninger. Men vi har trukket det vi kan ut av dette samarbeidet. Den fremtidige konkurransen spesielt på det digitale området vil kreve sterkere konkurranse og finansiell styrke som vi kan oppnå gjennom et felles eierskap i Media Norge. Og da snakker vi om mediekonkurransen fem til ti år frem i tid med levende bilder, tv, digitalt bakkenett og den videre utviklingen av nettet. Den beste måten å utvikle samarbeidet på gjennom mer initiativ fra regionavisene er gjennom et forpliktende eierskap, sier Didrik Munch.