Jeg har med interesse fulgt debatten rundt høyt arbeidspress hos byråene, også omtalt som et virus som har spredd seg blant byråene.

Jeg er enig med Camilla Elise Berg i Awake at dette har vært en utfordring lenge. Byråene lever av oppdrag fra oppdragsgiverne sine. Det er tøff konkurranse og akkurat som idrettsutøvere blir vi kun målt på siste leveranse. Å holde seg oppdatert, leve med deadlines og levere høy kvalitet er krevende. Kun byråene med de beste resultatene vinner kundene og oppdragene.

Ja, det er beinhardt og til tider er arbeidsmengden og presset skyhøyt. Kanskje er det slik at det kreves en egen kondis for å holde ut i byrålivet? Evnen til å tåle høy arbeidsmengde er på mange måter en konkurransefaktor for et byrå.

Jeg er altså ikke uenig i at vi er en bransje med høyt arbeidspress. Men jeg er ikke enig i at det er feil å si at ansatte må bli flinkere til å si ifra når arbeidspresset blir for høyt. La oss snakke om hvilken behandling av «viruset» som kan virke best.

For meg handler det først og fremst om å bygge en kultur der det å si ifra er akseptert. Det å be om hjelp når man ikke rekker over eller mestrer. En kultur der man får en raus klapp på skuldrene og en hjelpende hånd for å komme i mål med leveransene. En kultur der lederen går i dialog med kunden om samarbeidsform dersom det går ut over helsa til de ansatte. Dette er et lederansvar. Jeg tror verdien av en sterk samarbeidskultur er undervurdert i denne sammenheng. Jeg har jobbet i byråer der det å melde fra om for mye å gjøre ble sett på som en svakhet. Når slike holdninger setter seg, skaper det en stress- og fryktbasert kultur som øker slitasje.

Byrålivet er noe for seg selv. Det vil også de som jobber som lærere, i helsevesenet eller politiet også hevde. Alle yrkesgrupper opplever til tider stress. Jeg tror mye handler om hvordan vi håndterer arbeidsmengden og oppgavene som skal løses. Dette er et lederansvar, men også et ansvar den enkelte må være bevisst. Ansatte må sette egne grenser og sammen med lederen sin finne ut av hvor disse grensene stopper. Og vi må være ydmyke på at dette krever øvelse. Noen ganger må vi kanskje krysse grensene for å øke styrke, kondis og læring, men det skal aldri gjøre deg syk av stress. Som ledere må vi sørge for å ta tilbakemeldingene fra ansatte på alvor og gjøre forbedringer, slik at det oppleves som nyttig å si ifra.

Jeg deler gjerne våre erfaringer rundt håndtering av stress og press. Vi bruker blant annet mye tid på å skape trygghet blant ansatte. Spesielt hos nyansatte som er mer usikre og kjenner på både prestasjonsangst og manglende forståelse for kulturen de skal inn i. Vår viktigste jobb som ledere er å skape denne tryggheten. Det reduserer både sykefravær og turnover, og øker trivselen.

Som byråleder må jeg også passe på at jeg selv rekker over alt på en sunn måte og at jeg ber om hjelp når det blir for mye. Og det gjør jeg. Ofte.

Jeg blir gjerne med på praten du inviterer til med de andre byrålederne, men jeg vil utfordre deg til å ta med bransjefolk som ikke er ledere. Kun da får vi frem flere perspektiver. Jeg tror på en enda mer inkluderende debatt.

Sammen kan vi bygge en sterk byråbransje som er bærekraftig for fremtiden. Arbeidspresset kommer neppe til å forsvinne, men mestringen av presset kan vi gjøre noe med.

Send meg gjerne en invitasjon!