«Talangflykt», snakker de om i Sverige. «Halvparten vil ut av byrå», melder Teft i Norge. I 2022 vil vår fremste utfordring være å naile balansegangen mellom å være en attraktiv bransje også for medarbeidere som har et liv, samtidig som vi vi leverer på toppnivå til stadig proffere kunder.  

Vi i Spoon har søsterbyråer i Finland, Sverige og UK. I september tok Marte over som konsernsjef i Spoon. Etter å ha ledet Oslo-kontoret i drøye fem år, har hun nå ansvaret for virksomhet i Finland, Sverige, Norge og UK. Det er mange forskjeller mellom våre land og kontor. I Helsinki går alle i tøfler (det er et inneskokontor), i Stockholm har de gjerne ti minutter direktesending fra Luciatoget i mandagsmøtet (svenskene tar jo Lucia svært alvorlig) og i London har de nå helt slutta å ha kontor, de jobber hjemmefra og samles en gang iblant i kontorfellesskap.

Men det er definitivt også likheter. Alle våre byråer opplever en mindre forutsigbar hverdag. Et eksempel: i 2008 hadde vi utgivelsesplaner for en rekke magasinproduksjoner, og vi visste i desember når arbeidstoppene ville komme året etter. Tenk for en drøm å ressursplanlegge det året der! Nå er det mye mindre forutsigbart, og med gode grunner. Det er fortsatt en base med «dette skal vi gjøre jevnt over», men i den digitale tidsalder vil kundene kunne endre planer, tilpasse seg samfunnet (les pandemi for eksempel), skru opp innhold og kampanjer som går bra, justere ned det som funker mindre bra. Det er kortere horisonter for planlegging, det er kjappere tidsfrister, det er raske endringer. Sånn må det være, og sånn vil vi jobbe. Vi lykkes jo bare når kunden lykkes. Men det er ikke til å stikke under stol at det utfordrer oss som skal sørge for et sunt og forsvarlig arbeidsmiljø.  

Resumé, bransjeavisen for kommunikasjon i Sverige, hadde i høst en artikkelserie om talentflukten fra kommunikasjons- og reklamebyråene over til kundesiden.  Som alltid, er det jo ikke ett svar på hvorfor folk slutter i jobben sin. Men det kom tydelig fram at usunt arbeidspress med alt for mye jobb over alt for lange perioder var en medvirkende årsak til at folk sluttet. Det ble også meldt om usunn konkurranse og spisse albuer i kollegiet. Ikke akkurat mysigt.   

I Norge har det løpt en parallell debatt, der blant annet Camilla Elise Berg stilte spørsmålet om bransjen driver rovdrift på de ansatte. Teft fulgte opp med funn fra deres bransjeundersøkelse, som viste at halvparten av byråansatte kunne tenke seg ut av bransjen ved neste jobbytte.  Nå viste undersøkelsen et nyansert bilde av byrålivet, selv om overskriften var dramatisk. Jo, det er travelt og det er tidspress, men vi trives, har faglige utfordringer og er godt fornøyd med kollegene våre.  

Men vi tror jo at medarbeidere som kan hente i barnehagen, graderes til sort belte i Tae-Kwon-Do og legge listene i sin nye leilighet selv, er de mest lønnsomme medarbeiderne på sikt.

Uansett kan vi slå fast at tiden for 16 timers arbeidsdager, madrass på kontoret og en jevn diett av kaffe og overtidsmat er forbi. En 16-timers dag i ny og ne skal vi tåle for å vinne en pitsj eller rekke en deadline selv om Covid 19-utbrudd gjorde at alle opptak måtte planlegges på nytt. Men vi tror jo at medarbeidere som kan hente i barnehagen, graderes til sort belte i Tae-Kwon-Do og legge listene i sin nye leilighet selv, er de mest lønnsomme medarbeiderne på sikt. De som har et liv, og har tid til et liv. Vi er absolutt ikke alene om å mene dette. Tvert imot tror vi stadig flere innser dette, og at ledere som ikke tar hensyn til arbeidstakerne, taper i konkurransen om talentene.   

I Spoon fikk vi tariffavtale for et år siden i Norge og i Sverige. Det er ikke mange byråer som har det. Det er heller ikke sånn at tariffavtalene er skreddersydd for en kreativ bransje der forretningsmodellen er å selge timer, for å si det forsiktig. Likevel, det har ikke vært så mye endring i praksis, men du verden så mye vi har lært. Vi hadde avspasering time for time og overtidsbetaling fra før, men nå er det formalisert. I et avtale- og regelverk som til tider framstår som altfor komplisert og gammeldags for vår bransje. Men som funker så lenge vi har tillitsvalgte og ledelse som jobber sammen og finner ut av hvordan vi skal gjøre det her hos oss. Så ignorerer vi noen av de rareste tingene som må ha passet godt på fabrikk på 50-tallet.  

Så er spørsmålet, da: kan vi levere på høy servicegrad og korte tidsfrister selv om vi har regulert arbeidstid? Vel, det siste året har vi i hvert fall fått det til ‘ish. Det handler om at vi blir stadig bedre på å planlegge det som kan planlegges. Og når planene kastes om, reddes vi av selvstendige medarbeidere som er gode til å prioritere, og ikke minst, til å hjelpe hverandre. Vi påstår ikke at vi har fått det til uten at det har røket noen oppsatte treningstimer, at det ble jobbing en lørdag man er på besøk hos familien i Trøndelag eller at det ble ferdigmiddag igjen. Men det er likevel unntakene, ikke regelen. Og i 2022 skal vi bli enda litt bedre. Ikke bare fordi det er bra for folk. Det er også bra for business.