I går kunne Norges Sjømatråd fortelle at det serveres mindre fisk på norske middagsbord. Hele seks tusen tonn mindre fisk, noe som betyr at nordmenn spiste syv prosent mindre sjømat enn året før. Størst er nedturen for laksen som har en nedgang med nesten 25 prosent og det er de under 34 år som nå dropper fisken til middag.
- Norge har de siste ti årene hatt et stabilt høyt sjømatkonsum på om lag 90.000 tonn. Nå ser vi en endring i dette. Det er en utvikling vi må ta på alvor, sier administrerende direktør Renate Larsen i Norges sjømatråd.
På mandagens «Dagsrevyen» på NRK sa fiskeriminister Per Sandberg at han var overrasket over den store salgssvikten på fisk blant de unge og at man har utfordringer når det gjelder «markedsføringen» av fisk mot de unge.
- Den dramatiske nedgangen blant de unge under 34 år er overraskende, men jeg tror det er flere utfordringer og det går både på det holdningsskapende rundt helse og markedsføring eller produktutvikling tilpasset ungdommen, sa Sandberg.
Han mener norsk fisk fortjener mer plass i butikkhyllene til de store dagligvareselskapene.
- Det er en kamp om hylleplassen i butikkene våre. Sjømaten fortjener en større plass og lenger frem, sa Sandberg.
Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) kunne på Dagsrevyen mandag denne uken forklare nedgangen i konsumet av fisk med utfordringer knyttet til markedsføringen av fisk i Norge. Foto: Faksimile NRK.
Kutter i støtten
Men til tross for at fiskeriministeren etterlyser markedsføring av norsk fisk og opprettholder departementets direkte støtte på rundt fire millioner kroner, kuttet regjeringen ved inngangen til 2017 finansieringen til sjømatrådet med så mye som 200 millioner kroner. Finansieringen kommer i stand ved at næringen selv er pålagt å betale en liten omsetningsavgift som skal sikre felles markedsføring av norsk fisk både i utlandet og i Norge.
Norgessjef Sara Møllebakken i sjømatrådet sier at det blir mindre penger å bruke på markedsføring i år.
- Siden 2010 har Norges sjømatråd økt sine budsjetter og dermed markedsføringsinvesteringene i Norge, men budsjettet til det norske markedet i 2017 er dessverre redusert på grunn av kutt i markedsavgiften til Sjømatrådet. Det blir derfor ekstra viktig at alle aktører som er i en posisjon til å påvirke sjømatkonsumet tar et samlet tak i dette, sier hun.
Totalt så har Norges Sjømatråd brukt rundt 40 millioner kroner i året på å markedsføre merkevaren «Godfisk» i Norge, men i år er budsjettene blitt halvert og antall kampanjer som har ligget på rundt ti-tolv blir færre, kan Møllebakken fortelle.
Kokken Christoffer Haathun fikk hjelp av fiskeriminister Elisabeth Aspaker da Norges Sjømatråd startet opp sin nye markedskampanje i Oslo i 2014. - Du kan nesten si det er pannekakefisk, prøvde Haathun seg foran de fremmøtte smårollingene. Foto: Eivor Eriksen
- Fornøyd med kampanjer
Norsk fisk er i Norge markedsført som merkevaren «Godfisk», men verken merkevarebyggingen eller reklamekampanjer ser ut til å ha gitt den ønskede effekten.
- I 2010 avdekket vi etablerte barrierer mot sjømat, som var til hinder for at flere lagde og spiste sjømat. Vi ser i våre tall fra blant annet Spisefakta at vi har klart å redusere barrierene: Flere oppfatter fisk som både mer sunt, trendy og enklere enn før, i tillegg har vi lyktes med å bygge kjennskap til Godfisk, sier Møllebakken.
I 2014 dro Sjømatrådet blant annet voldsomt på med den nye kampanjen «Fiskenasjonen» som omfattet både norgesturné og bruk av sosiale medier. Bak kampanjen står det nå avviklede byrået Jimmy Royal.
- Dette blir en matreise som Norge ikke har sett maken til, sa Møllebakken i Norges sjømatråd til Kampanje den gang.
Les også: Fyrer opp tidenes sjømat-kampanje
Les også: Digitalbyrå slår seg sammen med Los&Co
- Hvor vellykket vil du si denne kampanjen var i dag?
- Kampanjene som tok for seg de ulike barrierene var vi godt fornøyd med. Alle filmene scoret godt på tester og tall viser at vi har klart å redusere barrierene siden vi satte i gang.
Sara Møllebakken Konstituert landansvarlig for Norge, Sara Møllebakken, sier Norges Sjømatråd er godt fornøyd med byråsamarbeidet de har i dag.
Biff større enn fisk
Men målsetningen til kampanjen om «å inspirere det norske folk til å spise mer sjømat» ble ikke oppnådd. Møllebakken vil ikke legge skylden på norske reklame- og kommunikasjonsbyråer som har jobbet med de mange kampanjene.
- Kampanjene har vært utviklet av Try og blitt spredt av vårt mediebyrå Mindshare, samt i fortjente kanaler av vårt daværende pr-byrå Apeland. I dag jobber vi hovedsakelig med PR-Operatørene og Mindshare, et byråsamarbeid vi er svært godt fornøyd med, sier hun.
En annen utfordring Møllebakken peker på er den samlede pengepotten man har hatt til rådighet for å markedsføre norsk fisk i Norge.
- Selv med økt fokus og større budsjetter frem til 2016 i det norske markedet, har totalt sett Sjømatrådet hatt begrensede midler sammenlignet med andre «matvare-konkurrenter». Vi vet fra undersøkelser at markedsføringsinvesteringene fra kjøttnæringen er betydelig større enn våre, og skaper således mye mer synlighet for kjøtt enn det vi har mulighet til å gjøre for fisk og sjømat, sier hun.
Kampanje har søkt Fiskeridepartementet for et svar på hvordan Sjømatrådet skal løse utfordringene Per Sandberg trakk frem og som var knyttet til markedsføringen og det med lavere budsjetter.
Kommentér