Etter hvert som hun har blitt bedre kjent med kommunikasjonsbransjen, har hun heller ikke fått noen grunn til å tro at de har kommet lengre i løypa enn andre deler av privatsektor.

- I løpet av studiene har jeg møtt tre mennesker fra bransjen med en mangfoldig bakgrunn, ler hun.

Hun etterlyser en tydelig strategi for å øke mangfoldet i bransjen.

- De snakker om at kommunikasjonsbransjen er for hvite, men hvor er de konkrete verktøyene og tiltakene som skal til for å ansette folk i bransjen? Hva slags strategi har man? Man kan ikke bare snakke om det.

Hun stiller seg spørsmål om bransjelederne forstår verdien av å virkelig gjenspeile samfunnet og understreker at det ikke bare handler om etnisk bakgrunn, men også alder, geografi og seksuell legning, for å nevne noe.

- Det er utrolig viktig at man virkelig tar tak i det.

Habon Beegsi er derfor glad for at hun har fått mulighet til å få praksisplass på to ulike steder i løpet av bachelorutdanningen sin. Det tror hun er spesielt viktig for studenter med minoritetsbakgrunn.

- Mamma er hjelpepleier og pappa er taxisjåfør. Jeg har ikke det nettverket som andre har. Men jeg har hatt to dyktige praksisveiledere i SV på Stortinget og i NHO som har turt å satse på meg og latt meg lære av dem, sier hun.

Hun lar seg også inspirere av Black Lives Matter-bevegelsen, som nådde Norge med full styrke forrige uke i form av demonstrasjonen foran den amerikanske ambassaden og Stortinget etter drapet på afroamerikanske George Floyd.

- Noe av grunnen til at Black Lives Matter har lykkes, er fordi de har hatt tydelige krav, samlet folk og vært dyktige til å ha kampanjer. Dette er aktivister som er flinke til å kommunisere og som virkelig kan bruke sosiale medier. Noe som har endret seg i kjølvannet av George Floyd, er at man legger større krav på aktører, bedrifter og kjendiser om å være tydelig antirasistiske.

Les også: Norske selskaper slutter seg til opprop mot rasisme: - Jeg håper de gjør mer enn å poste et svart bilde

Kommunikasjonsrådgiver Umar Ashraf mener bransjeledere må utøve mangfold og samfunnsansvar på to plan. Det ene går på egen organisasjonsstyring, herunder rekruttering og inkludering.                                             
- Hvor flinke er de til å headhunte og rekruttere til seg mangfoldige hoder? Hva har de gjort av grep på egen arbeidsplass? Har de utarbeidet varslingsrutiner for rasisme og diskriminering på arbeidsplassen? Og hvordan feirer de mangfoldet? spør Ashraf retorisk.

- Det andre som er viktig å løfte frem, er at bransjen også kan ta et samfunnsansvar gjennom våre kreasjoner og vårt innhold. Unngå stereotypisk fremstilling, og løfte frem gode verdibudskap om inkludering og samhold. Der må man ha annonsørene med på lag. Og så er det like viktig at vi ikke bare flagger med Pride eller hashtagger Blackout Tuesday, men at vi faktisk iverksetter tiltak eller løsninger som bidrar til saken, sier han.

Ashraf er en av forfatterne bak boken «Hvit PR», som er bygget på masteravhandlingen hans om reklamebransjens mangfoldsutfordring. Da han leverte oppgaven i 2015 fant han at det manglende mangfoldet i bransjen må sees på som manglende innsats eller vilje. «Persontyper og personlige egenskaper står høyt blant reklamebransjeledere i Oslo, til tider virker det som om det er viktigere at man passer inn i «kulturen» enn å ha riktig kompetanse», skrev han og Sara Aisha Kahn i et innlegg på Kampanje.

- Jeg tror vi har gjemt oss bak en form for unnskyldning om at man må ha rett kompetanse for å få jobb i PR- og reklamebransjen. Etter å ha jobbet en del år i bransjen, og vært aktiv i Kommunikasjonsforeningen har jeg møtt mange som ikke har PR-faglig bakgrunn. Dette er en bransje som består av alt fra jurister, siviløkonomer og markedsførere, til folk som har en master i finans, sier han.

- Vi vet det finnes nok av ungdommer med minoritetsbakgrunn som tar seg høyere utdanning innen forskjellige felt som godt kunne ha gjort en utmerket jobb i vår bransje, legger han til.

Bransjeledere må kjenne på ubehaget for å tiltrekke seg en mer mangfoldig søkergruppe, tror han.

- Mangfold skal koste. Det skal være litt ubehagelig for at det skal gi gevinst. Og gevinsten kan være helt utrolig når man legger til rette for at mangfold skal lykkes, når man jobber med det. Gevinsten kommer i kraft av mer meningsbrytning som gir økt innovasjon og kreativitet. Mangfold gir også innsikten og dermed muligheten til å nå ut til nye målgrupper, og ikke minst et mer effektivt samarbeid med internasjonale aktører.

Tidligere strategisk rådgiver i Trigger, Yousef Masavi, gjorde selv en kartlegging av bransjen for noen år tilbake, inspirert av Umar Ashrafs analyser, for å finne ut av hvor mange som hadde mangfoldig bakgrunn.

- Resultatet var ikke begeistrende. Jeg fant cirka syv stykker. Jeg ser at ting har endret seg litt og at det er byråer som er flinkere til å ansette bredere, men situasjonen den gangen var bedrøvelig, sier han.

Han understreker at han gjorde en grov kartlegging, der han vektla etternavn, men han skjønte likevel veldig raskt at bransjen hadde en jobb å gjøre.

- Hvordan var det for deg å gå inn i en bransje som var såpass hvit?

- Jeg liker ikke å bruke begrepet «hvit» og på den måten fargelegge bransjen med et tjukt pennestrøk. For meg er det en bransje med mennesker jeg omgås med hver eneste dag. Det viktigste for meg har alltid vært kompetansen, verdien og holdningene bak menneskene. Jeg ser ikke fargene. Men jeg var klar over at med min minoritetsbakgrunn, så var det viktig å se på hvordan jeg med hjelp av kommunikasjon kunne tilrettelegge for at enda flere kunne føle seg mer hjemme i Norge.

Musavi er nå Head of Brand Experience i Clas Ohlson. I Trigger ledet han blant annet jobbent med Coca-Cola og fjorårets ramadan-kampanje med «fastende» annonser og en «stengt» brusautomat mellom soloppgang og solnedgang. Musavi som har muslimsk bakgrunn mener det ville ha vært vanskelig å gjennomføre en slik kampanje uten å ha noen med tilsvarende bakgrunn på laget.

- Fordelen er at man har en kulturell innsikt om hva som vil fly og hva som ikke vil fly og at man unngår unødvendige skjær i sjøen.

Og nettopp det kan være med på å gjøre bransjen mer attraktiv for flere, tror han.

- Når Trigger gjør en ramadan-kampanje, så sier man samtidig at det er plass til noen som praktiserer ramadan i Trigger.

Samtidig mener han byråledere må bli flinkere til å knytte kontakter med studenter som ikke har begitt seg ut på det klassiske studieløpet som fører til en jobb i reklamebransjen.

- Jeg tror det å gå inn og knytte gode kontakter i studieløpet, og skape et lim mellom studenter og byråer, er viktig. Kommunikasjonsstudiet er ikke det som tiltrekker flest minoriteter. Dem treffer man ofte på de administrative og økonomiske studiene. 

- Hva er konsekvensen av at det er så lite mangfold i bransjen?

- Det jeg tror det fører til, er mindre flyt av informasjon og mindre forståelse av hverandre som medmennesker og borgere i samme land. Hvis man bor trygt på Ullevål Hageby og jobber i et byrå som utelukkende speiler ens egen etniske demografi, blir det ganske vanskelig for deg å forstå verdien av inkluderende kommunikasjon. Konsekvensen er derfor i verste fall steile fronter og et litt mindre hyggelig Norge.

Selv er Yousef Musavi født i Danmark med familie fra Pakistan.

- Det er graverende når jeg tenker på at min egen familie har vært her godt over 50 år, grandonkelen min kom hit i 1964, og vi har fortsatt disse diskusjonene. Linjene begynner å bli lange.