Til Kampanje sier lederen av Mediebedriftenes Landsforening, Randi Øgrey, at hun ikke har noen kommentar før møte med Raja fredag ettermiddag.

Heller ikke lederen i Landslaget for lokalaviser, Tomas Bruvik, tør mer enn å håpe.

- Vi er svært glade for at vi blir invitert. Så langt vet vi ikke om det kommer noe konkret, men vi håper selvfølgelig det. Behovet er stort og det vet ministeren, derfor håper vi og det kommer noe konkret, sier Bruvik.

Stortingspolitikeren Sem-Jacobsen mener Raja må tydeliggjøre hvor mye av de faste kostnadene mediehusene kan få kompensert i kontantstøtteordningen regjeringen har lansert.

Les også: Raja vil vente med medie-støtte - refses av Senterpartiet

Norge fortsetter dermed å løpe etter Danmark i kampen mot koronasmitten og i tiltakene som skal gjøre det lettere for næringslivet å stå i stormen. Onsdag denne uken kunne den danske regjeringen presentere en krisepakke rettet til medieindustrien som innebar et støttebeløp som anslås til 180 millioner danske kroner. Ordningen skal sikre kompensasjon for nedgang i annonseinntekter på alt fra 30 til 100 prosent.

Les også: Danske mediehus får korona-hjelpepakke

Hilde Sandvik er tidligere kultur- og debattredaktør i Bergens Tidende, nåværende redaktør for Broenxyz og styremedlem hos Amedia. I tillegg er hun programleder for «Norsken, dansken og svensken» som sendes på de nordiske statskanalene. 

- I Danmark var det første forslaget til krisepakke på kun 12,5 millioner, noe som nesten førte til en politisk krise. Det ble brudd i forhandlingene og opposisjonen trampet ut, fordi de ønsket en krisepakke på 200 millioner. Nå endte den opp på 180 millioner. Da kom de jo veldig langt i møte med opposisjonen, sier Sandvik.

- Har det stått verre til med danske medier enn med norske, siden de har fått denne krisepakken? 

- Det er jo mange samtaler på gang om mediene i Norge, og det er jo forventet at det kommer tiltak ganske raskt på bordet, og det må det på mange måter gjøre. Om det blir kutt i arbeidsgiveravgiften, eller om det er andre grep som kan tas i tillegg til en krisepakke, vil være interessant å følge med på, sier hun.

Sandvik sier at det svenske mediemarkedet allerede slet med dalende annonseinntekter i forkant av koronakrisen. 

- Blant annet Aftonbladet har tapt veldig mye på annonsemarkedet og leverte dårlige tall til Schibsted. Svenske medier har slitt og det siste året har det vært omstrukturering av det svenske mediemarkedet, omstruktureringer i eierskap. Flere medieselskaper har vært på randen av konkurs. Bonnier har blant annet vært ute og varslet store kutt og permitteringer.

Sandvik mener kutt i arbeidsgiveravgiften ikke vil være nok til å redde norske medier. 

- Løssalget går visst ikke like ille overalt, og trafikken på nett er skyhøy. Det som forsvinner på sikt, er papiravis-grunnlaget og annonsene i papiravisene. Det er store inntektsstrømmer som man ser forsvinne. Spørsmålet er om koronakrisen vil tvinge frem de endringene man har snakket om lenge, nemlig nedleggelse av papiravisen, og mer digitalisering. En raskere endring av noe man har forskuttert lenge, sier Sandvik.

- Kan det hende at norske medier har vært for dårlige til å drive lobbyvirksomhet, eller handler dette om noe annet? 

- Det er vanskelig for meg å si noe om uten at det bare blir spekulasjoner, men i Danmark var det slik at krisepakken til mediene tvang seg frem. Kulturministeren, Joy Mogensen, stod lenge i en «shitstorm», blant annet fordi hun tidlig gikk ut og sa at hun syntes det var uansvarlig å snakke om kultur i krisetider. Deretter la hun frem et skambud på 12,5 millioner kroner, som førte til et enormt ramaskrik hos opposisjonen. At hun nå framstår som en sterk kulturminister, som kommer med denne pakken på bordet, er altså noe som på mange måter har blitt presset frem, sier Sandvik.