- Jeg fikk følelsen at man glemte Zhangjia og tenkte det var en familietragedie. Men moskeangrepet hvor ingen ble drept, ble veldig stort, fortsetter Samanthie Kraggerud.

- Er fokuset i mediedekningen det samme i dag som rett etter drapet?

- Absolutt. Man har ikke gjort henne til den jenta hun var. Hun var en jente som var aktiv med antirasisme. Man har glemt henne oppi det her, sier skribenten.

Nettavisen publiserte i forrige uke artikkelen «Ukjente meldinger fra avdød stesøster: «Philip er rasistisk og hatefull. Jeg føler meg ikke trygg» hvor det fremkommer at Ihle-Hansen er bekymret over at halvbroren skal ønske å drive med aktivisme for sine holdninger.

- I media kommer det frem at hun så hva det var, høyrekestremisme og rasisme, men hvorfor tar man ikke tak i det. Hva gjør at ingen hørte på Johanne og hvorfor er det ingen som skriver om det? Hvis man hadde sett Johanne som en person som sto opp for seg selv og tok del i antirasistisk arbeid mot rasisme så hadde man ikke stakkarsliggjort henne, men feiret stemmen hennes og sett verdien av Johanne Zhangjia som person, sier Samanthie Kraggerud.

Krisepsykolog, Atle Dyregrov, ved Senter for krisepsykologi i Bergen uttaler seg ofte i forbindelse med pressedekningen av kriser og terrorangrep. Dyregrov sier til Kampanje at han ikke har fulgt god nok med i dekningen av denne saken til å si noe spesifikt om den, men at han kan si litt om situasjonen til de etterlatte i slike situasjoner.

- Det er mange som sier at mediene fokuserer for mye på gjerningsmannen. Den døde og kvalitetene til den døde har ikke alltid kommet frem, sier Dyregrov til Kampanje.

Psykologen forteller at de etterlatte ofte opplever rettssaker og dekningen av dem som vanskelige.

- Jeg har jobbet med en del drapssaker tilbake i tid, og de har opplevd det som vanskelig med rettssaker og dekningen av de for de døde har ikke fremstått nok som personer, sier Dyregrov.

Han sier det ble gjort en endring ved 22. juli-rettsaken.

- Der ble hver av de døde presentert slik at de fremsto som personer. Rettssakene er til for å avgjøre skyldspørsmål for den som har begått handlingen og gir ikke et balansert bilde av den som rammes av handlingen, sier Dyregrov.

- Her er det en spesiell siutasjon for familien er i slekt med både drapsmann og drapsoffer. Men familier opplever det ofte som en urett når de bare hører versjonen til den som har begått handlingen og den drepte ikke fremstår som en hel person, fortsetter han.

Dyregrov sier det misforholdet er blitt litt bedre korrigert over tid, men at det i stor grad har vært opplevelsen av rettsysstemet.

- Jeg vet ikke om den opplevelsen, også med skjevhet i media, oppleves her, sier han.

Allerede to dager etter drapet og terrorhandlingen i Bærum publiserte kulturmagasinet Subjekt kronikken «Jo, noen ble drept i terrorangrepet». signert journalist Maria Sung Ae Lervik. Der skrev Subjekt-journalisten om rasisme mot utenlandsadopterte og kritiserte politiet for å omtale Manshaus-saken som et «forsøk på terror hvor ingen ble drept».

- Det er feil. Terrorhandlingene hadde et drapsoffer, skrev Lervik i kronikken. 

Et snaut år etter sier Lervik det er viktig at en ikke anser drapet som et familieanliggende.

- Det er viktig at man ikke anser drapet på Johanne som et familieanliggende, men også som det det faktisk var, et rasistisk motivert drap. Man burde bruke flere bilder av Ihle-Hansen i saker som omhandler drapet, slik at ikke drapsmannens ideologi overskygger den tragiske hendelsen som faktisk har funnet sted, sier Lervik til Kampanje.

I NRK-artikkelen «Han har blitt latterliggjort av sine egne» blir Manshaus beskrevet som en «nobody» i høyreekstreme miljøer fordi han lot seg avvæpne av «gamle muslimske menn».

- Det må ikke forveksles med at han ikke lyktes med å gjennomføre et drap på bakgrunn av ideologi, sier Subjekt-journalisten. 

Lervik savner en bredere dekning av problemstillinger knyttet til adopsjoner fra utlandet.

- I etterkant av terroren i Bærum er det mange adopterte som har tatt til ordet for mangelen på å sette utenlandsadopsjon i et kritisk søkelys. Dette handler blant annet om at adopterte overses som en gruppe, blant annet kan det sees i lys av at medier fortsatt anser drapet på Ihle-Hansen som familieanliggende. Man kan også se den manglende vinklingen på drapet som rasistisk motivert som en manglende anerkjennelse av rasisme mot asiatere, sier Lervik.

Flere norske medier følger rettssaken i Asker og Bærum tingrett tett, deriblant NRK som rapporterer fortløpende fra rettssaken i et direktesenter. Redaktør Espen Olsen Langfeldt i NRK Direkte sier at det er en spesiell rettssak. 

- Er det en fare for at drapsofferet blir glemt i dekningen?

- Ja, det kan det nok være, spesielt fordi han er tiltalt for terrorhandlinger, men vi har behørig dekket og omtalt drapsofferet her. Men vi er nødt til å se det i samsvar med hva slags ønsker familien og de nærmeste pårørende har til eksponering. Generelt sett må vi også vekte signalene fra familien, sier Langfeldt til Kampanje.

Olsen Langfeldt mener videre at det er viktig «ikke å etterkomme tiltales ønsker» i dekningen av rettssaken.

- Han vil drive propaganda for sitt syn, men vi tar høyde for det i vår publisering, sier Langfeldt.

- Så er det en del aspekter ved rettsaken som er spesielle, spesielt de ukjente sidene ved radikaliseringsprosessen hans. Vi har vært spesielt oppmerksomme på at man ikke skal komme i en situasjon hvor mediene blir utnyttet, sier han.

- Hva tenker du om bildebruk av Manshaus i dekningen?

- I sånne saker er vi nennsomme med bildebruk, men mediene har en plikt til å dokumentere dette. Vi er spesielt opptatt av hvordan vi formidler symbolbruk og hvordan han forsøker å formidle symbolske hilsninger, sier Langfeldt.

- Føler NRK et ansvar for at drapsofferet ikke skal bli glemt?

- Ja, selvfølgelig skal det være fokus på ofrene. Spesielt når dette er rettet mot det muslimske miljøet og er rase og religionsbetinget, sier NRK-redaktøren.

Nyhetsredaktør i Dagbladet, Frode Hansen, sier avisen dekker Manshaus-saken omfattende både på nett, papir og på andre plattformer. 

- En så alvorlig sak fordrer at vi løpende tar etiske vurderinger tilknyttet for eksempel hans oppførsel i retten. Vi mener at hva han står for og hvordan han opptrer i retten har en offentlig interesse, men det er åpenbart at tiltalte ønsker å bruke rettssaken som en talestol for å få ut sitt budskap, sier Hansen til Kampanje.

- Er det en fare for at drapsofferet blir glemt?

- Nei, det det tenker jeg ikke. Mediene har hatt og kommer til å ha fokus på begge av de alvorlige tiltalepunktene som omhandler drap og terror. Kronologien i en rettsak bestemmer også en del av dekningen. Vi i Dagbladet kommer til å ha løpende fokus på det som skjer i retten, sier Hansen.

- Føler Dagbladet et ansvar for at drapsofferet ikke skal bli glemt?

- Det er naturlig i en sånn alvorlig sak at vi i Dagbladet har fokus på det som skjer i rettssaken og der er det også bevisførsel knyttet til drapet, sier Hansen.

Tilbake hos Samanthie Kraggerud mener skribenten at det bør lages en portrettsak om Johanne Zhangjia Ihle-Hansen. 

- Man lager portrettartikler av Manshaus som har begått handlingen, men henne som offer som har en spennende forhistorie og som nå er en viktig person eller hendelse i norsk historie, hun ikke blir levendegjort. Hun glemmes. Hun er lillesøsteren som ble drept, men hvem var egentlig Johanne Zhangjia, spør hun.