Den påstanden preller av Orkla-sjefene:

– Vi får bare snakke på vegne av Orkla. Vi vet hva vi allerede har oppnådd av resultater og hvilke mål vi har satt oss. For oss er det helt klart ikke bare prat, det er alvor. Vi kan dokumentere at vi har hatt en betydelig reduksjon i energiforbruk, vannforbruk, CO2-utslipp og matsvinn. Matsvinn er en ren kostnad for oss, det er bra for miljøet og bra for lommeboka at svinnet kuttes, påpeker Ruzicka.

Han snakker seg varm om satsingen på bærekraft.

– Det er tre grunner til at vi engasjerer oss i bærekraft.  Som en stor aktør og produsent av varer i mange land så har vi et selvstendig ansvar for at måten vi driver på ikke skader mennesker, dyr eller miljø. Vi må jobbe hele tiden for å bli bedre. For det andre vet vi at konsumentene er opptatt av hvorvidt virksomhetene driver bærekraftig og hvilke verdier vi står for. De ansatte er også opptatt av at de kan stå for de verdiene vi har. Og så er det viktig av hensyn til omdømmet at man jobber med å være bærekraftig. Den tredje grunnen er at dette er lønnsomt. Å redusere bruken av råvarer, redusere matsvinn og vannforbruk gir reduserte kostnader. Derfor er det å bli mer bærekraftig kommersielt viktig og interessant, sier Orkla-sjefen.

- At vi får dette inne i våre forretningsmodeller er uhyre viktig. Vi står midt oppe i arbeidet med en strategiplan for 2019-2021 og der er bærekraft noe som alle våre forretningsområder setter på agendaen, fortsetter Håkon Mageli, konserndirektør for kommunikasjon.

Les også: Orkla fikk sukkersjokk og solstikk - det ga lavere reklametrykk og mindre salg

– Orkla er en av landets beste merkevarer. Differensiering, å skille seg ut fra andre merkevarer, er vel en viktig del av merkevarebyggingen. Hvis alle skal profilere seg som bærekraftige, blir det ikke da vanskelig å differensiere merkevarene?

– Det er nok riktig. Men en ting er å markedsføre seg som bærekraftig, men noe annet er faktisk å gjøre det i praksis. Det er veldig mange av våre merkevarer som ikke profileres som bærekraftige mens andre blir markedsført slik i stor grad, sier Peter A. Ruzicka

– Når det står Orkla på produktene, så skal folk være sikre på at de kjøper trygge produkter, sier Mageli.

– Det er stort matsvinn i Norge. Bør ikke en matvareprodusent som Orkla, hvis dere mener alvor med å markedsføre dere som bærekraftig, bidra til at mindre mat kastes?

– Jo, men det gjør vi aller høyeste grad. Det vi lettest kan gjøre noe med er matsvinnet ved våre fabrikker og der har vi gjort mye. Dessuten er det ikke i industrien det store svinnet av mat skjer, det er hjemme hos folk. Og det er det vanskelig for oss å gjøre noe med, men vi kan gjøre noe med emballasjen og holdbarhet, sier Ruzicka.

Han mener et bærekraftig Orkla-konsern er forenlig med aksjonærenes ønske om størst mulig avkastning.

- Det går hånd i hånd med økonomien. Reduserte kostnader slår rett inn på bunnlinjen.

Hamskiftet er velsignet av storaksjonæren.

- Vi har en styreleder, Stein Erik Hagen, som er veldig opptatt av bærekraftig næringsliv, han er blitt inspirert av globale konkurrenter som Unilever og Nestlé, som satte bærekraft tidlig på agendaen. Stein Erik Hagen har vært en av våre største pådrivere, sier Mageli.    

Orklas øvrige eiere har også fått smaken på bærekraft.

– Vi har tett dialog med aksjonærene, blant annet store fond. Det er økt interesse for bærekraft og det er noe av det første de ser på når de vurderer hvorvidt de skal investere i selskapene, sier Ruzicka.

Bærerkraft er også viktig for omdømmet, understreker Orkla-toppene.

– Hvis du som selskap ikke tar dette alvorlig, hvis du for eksempel blir tatt i juks eller holder det du lover, så er det svært alvorlig for omdømmet, sier Mageli.

– Er dere svært opptatt av det?

– Vi skal ikke gå ut og love mer enn det vi gjør, sier Ruzicka.

– Det er derfor vi har vært litt forsiktig med å kommunisere hva vi faktisk har gjort i frykt for å love for mye. Det vi sier skal være det vi gjør, utdyper Mageli.

- Det finnes eksempler internasjonalt på hvordan et omdømme kan bli kritisk rammet dersom man ikke bryr seg om bærekraft, sier Ruzicka, som ikke vil peke på konkrete aktører.

- Jeg vil ikke henge ut noen, sier han.

- Orkla driver ikke med grønnvasking, vi ønsker ikke å bli framstilt som perfekte, for det vi er vi ikke, sier Mageli.

- Vi vet at vet har vår virksomhet påvirker miljøet. Vi bruker masse råvarer, vi transporterer råvarer over store avstander og vi har CO2-utslipp, legger Ruzicka til.

- Vil dere fortelle mer om bærekraft i markedsføringen enn det dere har gjort så langt?

- Ja, helt klart. En god del har vi allerede fortalt, som for eksempel at vi er blitt helt fri for palmeolje, sier Ruzicka.

Orkla har også merket at bærekraft og miljøvern er blitt stadig viktigere for jobbsøkerne. Er du en miljøsinke taper du i jakten på de skarpeste hodene, hevder de to Orkla-sjefene.  

– En av de viktigste grunnene til at Orkla ønsker å være et bærekraftig konsern er at det betyr svært mye for våre fremtidige ansatte. Noe av de første de unge som kommer skolebenken spør om i forbindelse med ansettelser er om vi bryr oss om miljøet. Sier man nei da, så mister de helt interessen. Her har det vært en kraftig endring i folks oppfatning av bærekraft, sier Mageli.

Press fra miljøbevegelsen har også nådd helt inn til styrerommet i Orkka. Konsernet gir Greenpeace en del av æren for at Orkla fjernet palmeolje fra en rekke produkter eller gikk over til å kjøpe kjøpe sertifisert palmeolje for noen produkter.

– Da de fortalte at produksjonen av palmeolje fører til rasering av regnskog, så måtte vi ta grep. Da lyttet vi til Greenpeace, og de ble involvert i utarbeidelsen av våre palmeoljestrategi.