Tidligere ble tv-seing målt blant dem som hadde tilgang til tv. Fra 1/1 2018 endret målingen seg fra å være en tv-undersøkelse til en befolkningsundersøkelse, da konsum av levende bilder ikke lenger er forbeholdt den store skjermen i stua. Nå konsumerer vi levende bilder på tvers av enheter, sted og tid, og appetitten er stor. For å kunne gi et mer korrekt bilde av konsum av levende bilder var det å ha en tv ikke lenger en forutsetning for å være med i målingen av levende bilder.
I Dagens Næringsliv kunne vi denne uken lese om «Smell for lineære tv-kanaler». Men hvor gærent er det egentlig? Det å sammenligne seerminuttene på gammel og ny måling er utfordrende da de to målingene ser på konsumet i to forskjellige målgruppeuniverser.
For å relatere det til sommeren målte man tidligere båtbruken blant båteiere, hvor mange minutter båteieren brukte sin båt i snitt. Fra 1/1 2018 endret målingen seg til å måle hvor mange minutter hele befolkningen bruker båt og ikke kun de som har båt. Ved å inkludere alle som ikke har båt, vil dette påvirke snittet og dra brukertiden ned. Det er akkurat det vi får av resultater nå også om vi sammenligner gammel og ny måling av tv og levende bilder.
Siden metode og univers er forskjellig må vi ta flere forbehold om vi skal sammenligne tallene. Tar vi ut seingen i hele målgruppen Personer 20-49 er det korrekt at disse i snitt har konsumert 88 minutter lineær-tv i første halvår, ned fra 117 minutter i første halvår 2017. Men for å kunne sammenligne noe som er i nærheten av «epler mot epler» må vi definere målgruppen Personer 20-49 med tilgang til tv, da nærmer vi oss målgruppen slik den var definert tidligere. I denne målgruppen var seingen 100 minutter i første halvår.
Personer mellom 20 og 49 år med tilgang på tv så 100 minutter daglig i løpet av første halvår. Tar man med de uten tilgang på tv, er snittet nede i 88 minutter.
Det er også snakk om den mest kommersielt interessante målgruppen Personer 20-49 år, denne kan trolig endres til Personer 30-59 år. Det ligger nok et større kommersielt potensial der, i snitt. Målgruppen Personer 30-59 år så i første halvår 2017 i snitt 151 minutter på lineær-tv, første halvår i år har denne målgruppen konsumert 143 minutter lineær-tv. Så i stedet for en nedgang på 25 % i seingen i målgruppen Personer 20-49 år sauset sammen i gammel og ny måling, er det en nedgang på 5 % i den kanskje mer relevante målgruppen Personer 30-59 år med justerte universer.
Personer mellom 30 og 59 år med tilgang på tv så i snitt 143 minutter hver dag i første halvår. Tar man med de uten tilgang på tv, er snittet nede i 133 minutter.
Også var det dette med hvordan vi konsumerer levende bilder. Tv er ikke lenger forbeholdt lineærdistribuerte signaler på den store skjermen i stua. Andelen av digitaldistribuert tv på alle skjermer øker. Om vi konsumerer digitale kanaler som NRK TV, Dplay, Viafree, YouTube, Netflix eller Viaplay er dette også å regne som tv. Noen måles på samme måte som tradisjonelle tv-kanaler og andre kommer i kategorien «Annen bruk» i TVOV-målingen.
Denne seingen må sees i sammenheng med vårt konsum lineært og strengt tatt er ikke distribusjonsmåte det som er relevant, så lenge innholdet blir konsumert. Ser vi på totalt antall seerminutter, konsumerte målgruppen Personer 30-59 år 189 minutter i snitt første halvår 2017. Første halvår i 2018 viser at seingen har økt til 200 minutter i snitt pr dag. Tallene for 2018 er da i målgruppen Personer 30-59 år, som har tilgang til tv, ikke like lett å henge med.
Så i stedet for at det skapes et inntrykk av at seerne «rømmer» tv, viser tallene at det faktisk er en vekst om vi tar ut tallene på så lik måte som mulig og regner med alt. At målgruppen Personer 30-59 år har brukt 200 minutter i snitt hver dag på levende bilder er kanskje ikke så gærent allikevel. Når det kommer til hvordan tv-kampanjer blir levert og hvordan dekningen annonsører oppnår på kommersielle kampanjer er dette en annen sak. Men når det kommer til tid brukt på tv er det ikke så gærent. Tv er fortsatt nordmenns favoritthobby.
Kommentér