Kanskje var 2018 det «siste» ordentlig store tv-året for tradisjonelt tv-konsum. Et par skikkelig publikumsmagneter av noen arrangementer, vinter-OL og fotball-VM bidro sterkt til dette. Men det er like greit å være ærlig; de lineære tv-kanalene i Skandinavia tapte likevel. De har delvis kompensert for tapet ved hjelp av store nettbaserte satsinger.

Så hva kan vi forvente oss av 2019? Gir Netflix Q4-resultatet oss noe veiledning i så måte? Her er noen av de sterkeste omfordelende kreftene – slik jeg ser det.

For det første: forbrukeren – som opplever at alt har blitt bedre. Mer enn halvparten av de skandinaviske husholdningene har nå minst ett SVOD-abonnement (Subscription Video On Demand, red.anm.), noe som gir forbrukerne en radikalt økt valgfrihet (gjennom en dramatisk økning i tilbudet). Og som vi nettopp har kunnet lese i Netflix' Q4-rapport av 17. januar, holder konsernet et sterkt grep om forbrukerne med en ny rekord i nye abonnenter på 8,84 millioner. Muligens peker rapporten på et noe tøffere klima, med inntekter som ikke helt svarte til analytikernes forventninger. Deres uro er naturligvis at Netflix' innholdskostnader ikke er holdbare på lang sikt. Kanskje var det derfor konsernet i dagene før rapporten ble sluppet, valgte å sette opp prisene i USA og deler av Latin-Amerika.

Men her i Skandinavia sitter Netflix trygt i salen med sitt store tilbud av både nye og ekstremt påkostede satsinger. Netflix' markedsandel i Skandinavia er i dag rundt 50 prosent av alle SVOD-abonnement, noe som er en veldig sterk posisjon som har blitt bygd opp i løpet av noen få år før lokale aktører har fått opp farten (eller investeringene). Men nå har skandinaviske aktører med god klaring kommet seg ut av startblokken og tilbyr både sterke og differensierte tjenester. Med stort fokus på lokalt innhold. Det er bra – siden konkurransen blir stadig større.

Dette leder oss ubønnhørlig videre til den andre sterke kraften: Stadig flere aktører kaster seg inn i leken – flere med tydelige planer allerede i 2019. Og det er ingen direkte «nykommere» som vi nå ser danse inn på scenen. Disney, WarnerMedia, NBCUniversal – de største av de store. Sammen med lokale aktører kommer de til å drive markedet i én og samme retning. Stadig flere husholdninger tegner SVOD-abonnement og mange kommer til å skaffe flere (ulike) tjenester. Konklusjonen er at markedet 2019 vokser både i penetrasjon og antall abonnement – iblant kalt RGU (Revenue Generating Unit, red.anm.).

Den tredje kraften? Selv innhold som er «gratis» for forbrukeren, det vil si finansiert av annonsører og lisenser, flytter i økende grad over til internett. Jeg er overbevist om at forbrukerne også i morgen (og helst allerede i dag) vil se på den type innhold som i dag hovedsakelig vises på lineære tv-kanaler og som ikke er det vi kaller premium. Underholdning, reality, sitcoms, humor, nyheter, sport, ja massevis av innhold kommer til å bli nettbasert i årene som kommer. Ganske enkelt fordi det er like fristende som det alltid har vært. Dette innebærer at vi akkurat som i den «gamle» tv-verdenen vil se fremveksten av tjenester som «blande-finansiert», som betyr «mixed finances» eller «mini pay», finansiert både med reklame og lave tv-avgifter eller større pakker kalt «basis-pakke». Et eksempel er fotball, der La Liga og den italienske A-serien har blitt overtatt av rettighetshaveren IMG og blitt lagt i egen regi i strømmetjenesten Strive.

For å sammenfatte: Et veldig interessant år ligger foran oss. Nattens tall fra Netflix peker på økt konkurranse og en fortsatt sterk vekst. Velkommen 2019.