Denne uken kunne Medietilsynet legge frem en ny NRK-rapport som har som mål å være en kritisk gjennomgang av NRKs bidrag til mediemangfoldet og hvordan NRK i kraft av sin størrelse påvirker konkurransen med de private norske medieaktørene. Det er ikke første gang Medietilsynet gjør en tilsvarende øvelse, og ikke er det lenge siden heller.

Årets rapport «frikjenner» allmennkringkasteren på de fleste punkter. «Det er ingen grunn til å innskrenke NRKs digitale handlingsrom i nyhets- og aktualitetsmarkedet», slår Medietilsynet fast og dermed kan både NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen og kulturminister Anette Trettebergstuen senke skuldrene. Statsfinansierte NRK kan fortsette å konkurrere med norske nettaviser som livnærer seg av annonser og abonnement, og Trettebergstuen slipper en plagsom politisk debatt om NRKs størrelse.

Konklusjonen i årets rapport er oppsiktsvekkende lik den forrige, og det er ikke overraskende. Det grenser for hvor mye nytt som har skjedd på det norske mediemarkedet i løpet av noen år. Også i 2018 gjorde Medietilsynet en lignende øvelse og med en tilsvarende konklusjon. Heller ikke den gangen var det ifølge tilsynet slik at NRK med sin virksomhet ødela for nettavisene til Schibsted, TV 2 og Aller Media. Rapporten bringer lite nytt til torgs og virker ved første øyekast overflødig 

I takt med sterke økende resultater, økende abonnementsinntekter og digital abonnementsvekst, har irritasjonen på privat side over nrk.no gått oppsiktsvekkende fort over.

Men Medietilsynet går som alltid gått grundig til verks for å komme frem til sine konklusjoner, og tilsynet har gjennomført både interne og eksterne undersøkelser og analyser blant annet fra Oslo Economics, Høgskulen i Volda, Universitetet i Bergen og Handelshøyskolen i Bergen. Mon tro hva finansminister Trygve Slagsvold Vedum tenker om ressursbruken til Medietilsyneti en tid der det skal spares 40 millioner kroner i offentlig innkjøp fra kommunikasjonsbransjen på neste års statsbudsjett?

Tilsynets leder Mari Velsand forsøker å skape litt spenning ved å si at «konkurransepresset har økt noe i det nasjonale markedet» og VG-sjef Gard Steiro mener «det er en mye mer direkte og tøffere konkurranse» fra NRK nå enn for noen år siden. Men Schibsted får ingen støtte fra Medietilsynet som samtidig slår fast at «dette kommer publikum og mediemangfoldet til gode.» Intet nytt under solen der altså.

Da var spenningen rundt den forrige rapporten langt større, og ikke bare på grunn av at rapporten var den første av sitt slag. For fire år siden var bakteppet en massiv kritikk fra de private mediehusene, ledet an av Norges største, private mediekonsern Schibsted. Klagelisten var lang som et vondt år og bød på anklager om at der NRK-finansieringen hadde økt de foregående fem årene, så hadde de kommersielle mediene tapt 2,7 milliarder kroner. I tillegg var det en merkbar irritasjon i de private mediehusene over at NRK publiserte gratis innhold på nett som lignet på tilbudet til de kommersielle aktørene.

Men i takt med sterkt økende resultater, økende abonnementsinntekter og digital abonnementsvekst, har irritasjonen på privat side over nrk.no gått oppsiktsvekkende fort over. Disse to forholdene henger nøye sammen. Den beste temperaturmåleren på den økonomiske situasjonen i de kommersielle medieselskapene, er støynivået på klagingen over NRK. Det gjentar seg gang på gang. I de tidlige kringkastingsårene var det P4 og TV 2 som ledet an i kritikken av NRK som stadig mer kommersiell. Men med stadig større bunnlinjer stilnet kritikken. Sist gang var det norske avishus i en langt mer krevende, økonomisk situasjon som ledet an i stormløpet mot NRK.

«En viktig rapport», kunne daværende kulturminister Trine Skei Grande slå fast i 2018. Vår nye kulturminister Anette Trettebergstuen har heller ikke noe mer å legge til og følger opp på autopilot med å si det samme: «En viktig rapport» som hun gleder seg til å lese. 

Vi tviler på at Trettebergstuen gleder seg så mye som hun sier til å lese den 357 sider lange rapporten fra Medietilsynet. For her var det langt mellom høydepunktene.

Oppsiden er at når det hersker ro i egne, nasjonale rekker, kan Trettebergstuen heller bruke mer tid på å snakke om sitt store politiske prosjekt som hun helt siden innsettelsen har rukket å nevne ved flere anledninger. Kampen mot de globale tech-gigantene, og kanskje var det nettopp der Medietilsynet burde brukt ressursene sine i stedet?

En rapport som tar inn over seg den økte bruken av globale medier, og som ser på hvordan den konkurransen mellom de nasjonale aktørene og de globale påvirker det norske mediemarkedet? Hva slags levevilkår har den sannhetssøkende journalistikken i det digitale mediesamfunnet og hva har skjedd med den offentlige samtalen etter at den flyttet over til ikke-redigerte, internasjonale teknologiplattformer som norske mediehus er med å bygge opp gjennom sin tilstedeværelse? Hvordan har tilbudet av norsk språk og kultur på TV 2 og NRK endret seg i møte med de globale strømmeselskapene?

Det hadde vært både en viktig og nødvendig rapport som Trettebergstuen nok hadde funnet mer spennende å lese.