Da statsbudsjettet for 2023 ble lagt frem i fjor høst gikk det en aldri så liten sjokkbølge gjennom Medie-Norge. Regjeringen fjernet momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester via lyd og bilder, noe som først og fremst rammer TV 2.

I mediebransjen har det vært en klar forventning om at denne momssmellen skulle rettes opp i statsbudsjettet for neste år. Det gjør regjeringen ikke.

- Regjeringen har ikke lyttet til en samlet mediebransje og løst momsproblemet som de selv har skapt. Vårt budskap er glassklart. Momsfritaket må være plattformnøytralt, sier administrerende direktør i Mediebedriftenes landsforening (MBL), Randi S. Øgrey, til Kampanje.

- Blir dårligere rustet
Regjeringen følger i stedet opp sitt eget forslag fra i mai, der de åpner for at aviser kan ha en høyere andel av lyd og levende bilder og fortsatt omsettes uten merverdiavgift. Denne lovendringen skal tre i kraft fra 1. januar.

Det er ikke godt nok, mener MBL-sjefen.

- Hvis ikke forslaget blir forbedret vil norske medier være dårligere rustet i kampen mot tech-gigantene, sier hun.

- Dette får en stor konsekvens for TV 2s evne til å tilby journalistikk og skaper stor usikkerhet for avisene, som blir redd for å falle utenfor momsfritaket, legger hun til.

Hun får støtte fra generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening.

- Det er svært skuffende at regjeringen ikke har lyttet til mediebransjen og ryddet opp i mom-tabben i fjorårets statsbudsjett. Den ordningen regjeringen vil innføre fra nyttår, med begrenset mulighet for lyd og levende bilder i elektroniske aviser, er prinsipielt problematisk og griper inn i redaktørens frihet. Etter tydelige signaler i høringsrunden, er det skuffende at ikke Finansdepartementet viser større forståelse for argumentene fra mediebransjen, sier hun.

Les mer: Stor spenning knyttet til medieministerens første budsjett: - Håper de retter opp feilen fra i fjor

- Et hvileskjær
Store deler av mediebudsjettet ble låst allerede for ett år siden. Da la daværende kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen frem regjeringens første fireårige styringssignal for mediepolitikken og det ble det besluttet av bevilgningen til de direkte mediestøtteordningene skal justeres for pris- og lønnsvekst i perioden 2024-2026.

Det betyr at den direkte mediestøtten - som til neste år foreslås å være på 490 millioner kroner - øker langt mindre enn kulturbudsjettet som helhet. Det er nå på 24,5 milliarder kroner etter en vekst på 1,2 milliarder kroner.

- Regjeringen legger frem det største kulturbudsjettet noen gang, men dette er helt klart et hvileskjær i mediepolitikken, sier Randi Øgrey.

Hun skulle helst sett at mediestøtten fikk en reell vekst.

- De har vært tydelige på at det fireårige styringssignalet hverken er et gulv eller et tak, men det som skjer nå er at det samlede tilskuddet i praksis står stille i en tid med tøffere økonomi og stor uforutsigbarhet.

Les mer: Mediestøtten nærmer seg en halv milliard - NRK får 7,2 milliarder kroner

- Prinsippløst og alvorlig
Heller ikke lederen av Norsk Journalistlag (NJ), Dag Idar Tryggestad, er imponert.

- At regjeringen ikke gjeninnfører momsfritaket for nyheter formidlet via lyd og bilde, er prinsippløst og alvorlig. Vi frykter at dette i verste fall vil sette innovasjon og utvikling på vent, sier han i en pressmelding.- Selv om den generelle mediestøtten justeres for prisvekst, er det langt mellom de gode nyhetene for mediefeltet i dette statsbudsjettet. Det håper vi at et flertall på Stortinget vil sikre.

NJ gleder seg likevel over én ting, og det er at regjeringen setter av 15 millioner kroner til digitalisering av domstolene. 

- Dette er viktig for å sikre at flere medier, spesielt de mindre, i større grad får anledning til å følge rettssaker. Det er bra både for rettssikkerheten, publikum og mediemangfoldet, sier Tryggestad