Onsdag inviterte Norsk Journalistlag (NJ) pressen til et møte om satser for frilansere. Der informerer de om at de avslutter praksisen med veiledende satser for frilansere. Nå skal de innføre minstesatser. 

– Det er mange års arbeid som ligger bak dette. Nå er det ti år siden jeg sa at vi er dritlei av at vi notorisk blir underbetalt. Frilansere skal ikke leve fattigere, fordi medieøkonomien er svakere. De nye retningslinjene fra EU-kommisjonen gir oss muligheten til å forhandle kollektivt på vegne av frilanserne,  sier NJs Frilans-leder Audun Hasvik under møtet. 

Tidligere i høst kom EU-kommisjonen med retningslinjer for selvstendig næringdrivende for å bedre deres arbeidsvilkår. Endringen er en naturlig konsekvens av dette, mener NJ. 

- Fordi frilansere har svak forhandlingsposisjon, har EU-kommisjonen derfor bestemt at det ikke regnes som ulovlig prissamarbeid når NJ Frilans forhandler på vegne av frilansere som gruppe, sier Hasvik. 

Han legger til at dette er bare én murstein i veggen for å gjøre vilkårene bedre for frilansere.

- Vi tilfører bransjen noe, og denne endringen er bransjen tjent med. Det tar unødvendig mye tid for folk i bedrifter å snakke med frilansere som ikke er fornøyde, og det vil ikke gjøre et stort innhugg hos avisene å løfte honoraret med 30-40 prosent, sier Hasvik. 

- Jeg opplever at veiledende satser ble ledd av, også våre egne folk synes dette var dyrt, nå forstår alle at våre krav ikke er urimelige. Det vi ber om er honorarer som sikrer at frilanseren kan dekke sosiale kostnader og driftskostnader som frilanser har, tilsvarende det mediehusene dekker for sine fast ansatte, for så å sitte igjen med ei lønn å leve av, fortsetter han.

- Fleksibilitet koster
NJ har i overkant 600 frilansmedlemmer. NJ-leder Dag Idar Tryggestad mener at dersom de får på plass minstesatser kommer disse frilansjournalistene til å være bedre rustet til å forhandle honorar for oppdragene de påtar seg.

Han sier videre at målet med minstesatser er at frilansere skal ha honorarer å leve av.

- Vi snakker altså ikke om den 15 år gamle gutten som tar bilde av en fotballturnering og lager en sak på det. Det vi setter fokus på er profesjonelle frilansere som frem til i dag har fått så lave honorarer at det ikke har vært midler til pensjonsopptjening og feriepenger.

- Minstesatser for frilansere skal få redaktørene til å erkjenne at fleksibilitet koster, og at frilansere må sikres et anstendig honorar selv om redaktøren må forholde seg til budsjettet toppledelsen bestemmer, fortsetter Tryggestad. 

Det er urolige tider i bransjen med nedskjæringer og sluttpakker der flere mister jobbene. NJ-lederen frykter at dette vil bidra til at det blir press på frilanshonorarer. 

- Den tid er forbi. Det er ingen løsning at frilanserne blir enda fattigere, sier han. 

Han legger til at minstesats er en fortsettelse av satsingen for å øke lønnsivået til de lavtlønnede i bransjen. 

- Nå retter vi blikket mot frilanserne, etter to lønnsoppgjør som har hevet lønnen til de fast ansette med minst lønn.

Underbetalte frilansere svekker bransjen
NJ-advokat Vikebe Lærum sier at utfordringen med underbetalte frilansere også svekker lønnsnivået i hele mediebransjen.  

- Med anstendige honorarer til frilansere og et godt lønnsnivå for ansatte journalister, opprettholdes rekrutteringen til bransjen, og man får inn de skarpeste hodene. Når vi jobber for anstendige frilanshonorarer, handler det altså om å se det store bildet, sier Lærum. 

- Blir det mindre slingringsmonn for å forhandle pris nå? Hva innebærer de nye minstesatsene?

- De nye minstesatsene for frilansere må ta utgangspunkt i rammeavtalen mellom NJ og MBL, som i paragraf ni bestemmer at honorar skal avtales med utgangspunkt i lønnsnivået for de redaksjonelt ansatte i oppdragsgivers virksomhet, og frilanserens driftskostnader, understreker Lærum.